Diabetes og kronisk nyresykdom

Kronisk nyresykdom (CKD), definert som en estimert glomerulær filtrasjonshastighet (eGFR) mindre enn 60 ml/min/1,73 m² og/eller urinalbumin-kreatinin-ratio (u-AKR) større enn eller lik 30 mg/g i minst 3 måneder, oppstår hos 30 til 40 prosent av pasienter med diabetes i løpet av deres liv^1-3.

Helsedirektoratet anbefaler måling av eGFR og u-AKR årlig både hos pasienter med diabetes type 1 og type 2⁴. Målet med screeningen er å oppdage CKD tidlig for å initiere dokumenterte intervensjoner og risikoreduserende strategier på et tidspunkt hvor de har størst effekt.

Risikofaktorer for CKD inkluderer høy HbA1c og hypertensjon. Intensiv glykemisk kontroll reduserer risikoen for å utvikle CKD hos pasienter med type 1 og type 2 diabetes.

Ifølge en oppdatert artikkel⁵ om dagens behandlingstilbud til diabetespasienter som er i ferd med å utvikle kronisk nyresykdom, er de viktigste tiltakene livsstilsintervensjoner og medikamenter som reduserer risikoen for progresjon av nyresykdom og kardiovaskulære hendelser (CVD). Livsstilsendringer inkluderer et sunt kosthold med lavt natriuminnhold (<2 g daglig), fysisk aktivitet på minst 150 minutter per uke, røykeslutt og vektkontroll. Farmakologiske terapier er basert på sterke bevis fra randomiserte studier. Valg av medikament avhenger av CKD-stadiet og tilstedeværelse av albuminuri.

Renin-angiotensin-systemhemmere (RASi), det vil si ACE-hemmere eller A2-blokkere, er effektive antihypertensive medisiner som reduserer risikoen for CKD-progresjon og CVD hos pasienter med diabetes type 1 og type 2 med hypertensjon og albuminuri.

SGLT2-hemmere er førstelinjebehandling hos pasienter med type 2-diabetes og CKD, selv om HbA1c-nivået er tilfredsstillende. SGLT2-hemmere reduserer risikoen for progresjon av nyresykdom og bedrer kardiale utfall⁶.

GLP1-reseptor agonister (GLP1-RAs) anbefales for voksne med type 2-diabetes og CKD som ikke oppnår de glykemiske behandlingsmålene tross bruk av SGLT2-hemmere og metformin. GLP1-RAs reduserer risikoen for aterosklerotiske kardiovaskulære hendelser, også blant personer med CKD, og ​​induserer vekttap. De har også nyrebeskyttende effekter⁷.

Nonsteroidale mineralkortikoide reseptor agonister (MRAs) som finerenon anbefales som tilleggsbehandling til voksne med type 2-diabetes og persisterende albuminuri tross behandling med SGLT2-hemmer og maksimalt tolerert RASi. Finerenon er vist å redusere risikoen for progresjon av CKD og kardiovaskulære hendelser.

Oppsummert skriver forfatterne at for pasienter med diabetes og CKD støtter sterke bevis bruken av RASi, SGLT2-hemmere, GLP-1RAs og ikke-steroide MRAs. Medikamentvalget gjøres i henhold til pasientens diabetestype, CKD-stadie og komorbiditeter, for å redusere risikoen for CKD-progresjon, kardiovaskulære hendelser og dødelighet.