Dødelighet hos personer med hypokondri

Hypokondri, eller overdreven helseangst, har i vestlige land en prevalens på 1-3 prosent¹. Tilstanden er karakterisert ved en vedvarende bekymring for å ha én eller flere alvorlige og progressive fysiske sykdommer. Bekymringen fører til at pasienten kontinuerlig "overvåker" kroppen sin og tolker alle kroppslige tegn i verste mening, noe som resulterer i gjentatt og overdreven kontroll og trygghetssøkende atferd eller mistilpasset unngåelse. Symptomene er klart uforholdsmessige og forårsaker betydelig plager og nedsatt livskvalitet². Tilstanden oppfattes som kronisk med lav sannsynlighet for bedring uten spesialisert behandling³.

Helseangsten ved hypokondri fører til en betydelig bruk av helsetjenesteressurser⁴. Hyppige legebesøk fører til en rekke laboratorieprøver og andre undersøkelser, noe som ofte anses som unødvendige fra et medisinsk perspektiv og som bidrar til å opprettholde trangen til nye legesjekker. En skulle tro at en slik vedvarende kroppsovervåkning ville føre til tidlig påvisning og behandling av alvorlige sykdommer, men det ser ikke ut til å være tilfelle^{3, 5}.

I en svensk, nasjonal, matchet kohortstudie publisert i JAMA Psychiatry⁶ var formålet å undersøke dødelighet av alle årsaker og årsaksspesifikk død i en stor kohort av individer med hypokondri.

I tidsperioden 1997 til 2020 inkluderte forfatterne 4.129 individer med hypokondri som oppfylte ICD-10 kriteriene. En demografisk matchet gruppe på 41.290 individer uten hypokondri tjente som kontrollgruppe.

Av de 4.129 individene med hypokondri var det 2.342 kvinner (57 prosent), medianalderen da diagnosen ble stilt var 35 år. I løpet av observasjonsperioden døde 268 individer (6,4 prosent) med hypokondri mot 1761 (4,2 prosent) i kontrollgruppen. Det gir en mortalitetsrate på henholdsvis 8,5 versus 5,5 per 1000 personår.

Etter å ha justert for sosiodemografiske variabler, fant forfatterne en økt mortalitetsrate for alle dødsårsaker i hypokondrigruppen (HR 1,69, 95% KI 1,47-1,93). En økt forekomst ble funnet både for naturlige (HR 1,60, 95% KI 1,38-1,85) og unaturlige (HR 2,43, 95% KI 1,61-3,68) årsaker til død. De fleste årsaker til unaturlig død var selvmord (HR 4,14, 95% KI2,44-7,03).

Forfatterne konkluderer at denne kohortstudien tyder på at individer med hypokondri har økt risiko for død av både naturlige og unaturlige årsaker, spesielt selvmord, sammenlignet med individer fra den generelle befolkningen uten hypokondri. Forbedret deteksjon og tilgang til evidensbasert omsorg bør prioriteres, ifølge forfatterne.