Dysautonomi er forbundet med kroniske muskel- og skjelettsmerter

Formålet med denne systematiske oversikten og metaanalysen publisert i Rheumatology Advances in Practice og utført av britiske forskere, var å beregne prevalensen av autonom dysfunksjon ved kroniske muskel- og skjelettsmertetilstander¹. Eksempler på slike tilstander inkluderer inflammatoriske tilstander som leddgikt, osteomyelitt og urinsyregikt, samt ikke-inflammatoriske eller strukturelle tilstander som artrose og lidelser i sener eller muskler².

Forskning på kroniske muskel- og skjelettsmerter har i stor grad fokusert på smerterelaterte utfall og oversett ikke-smertesymptomer som kan påvirke den samlede effekten av denne tilstanden betydelig³. Mange av disse ikke-smertesymptomene kan være knyttet til det autonome nervesystemet, som regulerer et bredt spekter av fysiologiske funksjoner og i økende grad anerkjennes som en viktig bidragsyter til ulike helsetilstander, inkludert smerte.

Dysautonomi er en samlebetegnelse for tilstander der det autonome nervesystemet ikke fungerer som det skal, noe som påvirker ufrivillige funksjoner som hjerterytme, blodtrykk, fordøyelse og temperaturregulering. Det fører ofte til svimmelhet, tretthet, hjertebank og ortostatisk intoleranse (ubehag ved å stå).

I Storbritannia lider 28 millioner voksne, hovedsakelig kvinner, av kroniske smerter, definert som smerter som varer ≥3 måneder⁴. Alder er en risikofaktor som øker prevalensen, med mange tilfeller knyttet til problemer i muskler, bein og ledd.

I denne studien analyserte forskerne totalt 17 studier som hadde sett på sammenhengen mellom dysautonomi og kroniske muskel- og skjelettsmerter. 1003 pasienter med muskel- og skjelettsmerter og 417 friske personer inngikk i studien. Resultatene viste at omtrent to tredjedeler av personer med kroniske muskel- og skjelettsmerter også opplever symptomer på dysautonomi.

Den høye forekomsten av dysautonomi hos pasienter med kroniske muskel- og skjelettsmerter illustrerer sammenhengen mellom dysautonomi og kroniske smerter, noe som tyder på at regelmessig screening for dysautonomi er berettiget for alle pasienter med kroniske muskel- og skjelettsmerter. Tidlig screening for dysautonomi er viktig, ettersom det for tiden tar gjennomsnittlig knapt 8 år før diagnosen stilles⁵.