Effekter av kalorirestriksjoner med og uten trening på overvektige individer

En systematisk studie og metaanalyse publisert i tidsskriftet Diabetes, Obesity and Metabolism har sammenligne kalorirestriksjoner (CR) alene versus CR pluss trening på fettfri masse og skjelettmuskelmasse hos pasienter med overvekt/fedme¹. Samtidig undersøkte de effekten av ulike treningsmodaliteter.

Kaloriestriksjon-indusert vekttap er en veletablert strategi for å forbedre kardiometabolsk helse hos personer som er overvektige eller har fedme². Denne effekten er primært drevet av reduksjon av dysfunksjonell fettmasse (spesielt visceralt fettvev og ektopisk fett i leveren, hjertet, skjelettmuskulaturen eller bukspyttkjertelen) som frigjør pro-inflammatoriske cytokiner og fettsyrer som bidrar til kardiovaskulære komplikasjoner og insulinresistens³.

Kalorirestriksjon fører også konsekvent til tap av fettfri masse, spesielt skjelettmuskelmasse⁴. Tapet av muskelmasse er kritisk av flere grunner. Skjelettmuskulatur er en viktig regulator av glukosehomeostasen, og står for 80 prosent av postprandialt glukoseopptak. Videre medierer muskelavledede sekretoriske proteiner, kjent som myokiner, interaksjoner mellom skjelettmuskulatur og andre organer med en rekke helsefremmende effekter⁵. Tap av muskelmasse kan også øke risikoen for skrøpelighet og svekke fysisk funksjon. Derfor er det tilrådelig å minimere tap av muskelmasse under kalorirestriksjon.

I denne sysematiske studien inngikk 34 randomiserte, kontrollerte studier. Resultatene viste at i gjennomsnitt forhindret trening nær halvparten av tapet av fettfri masse. Selv om analyser av undergrupper ikke viste signifikante forskjeller mellom treningsformene, tydet punktestimatene på større gevinster når intervensjonen inkluderte styrketrening. Størst effekt ble oppnådd med en kombinasjon av styrketrening og utholdenhetstrening.

I sin konklusjon skriver forfatterne at fysisk trening meget effektivt reduserer tapet av fettfri masse i forbindelse med kalorirestriksjon.