Elektroniske stetoskoper

Det er en artikkel i European Heart Journal som oppdaterer oss om utviklingen¹.

Det tradisjonelle akustiske stetoskopet har en rekke fordeler: det er rimelig, portabelt, velkjent og umiddelbart tilgjengelig. Det er ikke avhengig av batterier, programvareoppdateringer, skylagring eller dataoverføring. I en travel klinisk hverdag har slike praktiske fordeler fortsatt stor betydning, ikke minst fordi de ivaretar det direkte møtet mellom klinikere og pasienter.

Samtidig er det ikke til å underslå at den konvensjonelle auskultasjonen har sine svakheter. I en studie fra allmennpraksis stilte allmennlegen diagnosen klaffesykdom med en sensitivitet på 44 prosent². En nyere studie fra allmennpraksis der legene brukte et digitalt stetoskop kombinert med kunstig intelligens (KI), hadde en sensitivitet på 92 prosent versus 46 prosent med rutinemessig analog auskultasjon³ for påvisning av klaffesykdom.

Forsterkning og filtrering er to verdifulle egenskaper ved elektroniske stetoskoper. De kan redusere bakgrunnsstøy og gjøre svake akustiske komponenter hørbare. Det viktigste fremskrittet er imidlertid muligheten til å lagre og gjengi lyden. Når hjertelyder først er registrert, er ikke lenger auskultasjon en flyktig hendelse som bare én person får med seg; et opptak, et fonokardiogram, kan spilles av på nytt, vurderes av en kollega og sammenlignes med tidligere registreringer.

Opptaket av auskultasjonen omdanner dermed et subjektivt inntrykk til et objektivt funn som kan følges opp. Det objektive funnet kan støtte oppfølging, henvisning og undervisning, samtidig som det bevarer umiddelbarheten i møtet med pasienten.

Det er også mulig å auskultere hjertet med en smarttelefon, men kvaliteten på slike opptak er ikke like bra som med elektroniske stetoskop⁴.

Studier har vist at det elektroniske stetoskopet også kan gi en umiddelbar vurdering av ventrikulær dysfunksjon, riktignok ikke like bra som ekkokardiografi. Men det elektroniske stetoskopet kan være et surrogatverktøy for vurdering av ventrikkeldysfunksjon, med potensiell relevans for triagering, oppfølging i poliklinikk og muligens i fremtidige strategier for hjemmeovervåking.

Det er imidlertid fortsatt uklart hvor gode disse stetoskopene er ved ulike kliniske anvendelser og i ulike populasjoner.

Forfatterne av denne artikkelen skriver avslutningsvis at fremtidens auskultasjon vil kanskje i mindre grad avhenge av selve apparatet enn av det kliniske systemet som er bygget opp rundt det. Etter hvert som hjerte- og karhelsetjenesten beveger seg mot tidligere diagnostikk, fjernvurdering og mer persontilpasset overvåking, kan digital auskultasjon få et bruksområde som strekker seg langt utover pasientsengen. I en slik sammenheng vil stetoskopet kanskje beholde sin kjente form, men funksjonen kan endre seg fra å være et enkelt verktøy ved sykesengen til å bli et skalerbart grensesnitt for langsiktig og databasert oppfølging av hjerte- og karhelse.