Embolisering av arteria meningea media ved kronisk subduralt hematom?

Kronisk subduralt hematom er en vanlig nevrokirurgisk sykdom. Tilstanden er mest utbredt blant eldre pasienter, og insidensen øker¹. Standardbehandling består av enten kirurgisk evakuering eller ikke-kirurgisk behandling². Selv om ingen evidensbaserte retningslinjer for behandling av kronisk subduralt hematom er allment akseptert, er kirurgisk evakuering generelt foretrukket for større og mer symptomatiske hematom, mens ikke-kirurgiske behandlinger foretrekkes ved mindre hematom, spesielt hos pasienter med flere samtidige tilstander eller hos pasienter som får antikoagulasjonsbehandling³.

Begge behandlingsstrategiene er forbundet med en relativt høy risiko for behandlingssvikt (fra 5 til 50 prosent) med vedvarende, progredierende eller residiv av kronisk subduralt hematom. En situasjon som ofte fører til reoperasjon eller kirurgiske akuttinngrep, samt av komplikasjoner som hjerneslag, hjerteinfarkt eller død, som er relatert til komorbide tilstander og vegring med å starte antikoagulasjonsbehandling^4-5.

En hypotese er at kronisk subduralt hematom primært skyldes inflammasjon av meningene, som stimulerer til neovaskulær innvekst som er sårbar for blødning som lekker ut i det subdurale rommet. Embolisering av arteria meningea media med flytende midler er en endovaskulær prosedyre som kan okkludere den patologiske meningeale neovaskulaturen⁶, og endre balansen til fordel for fysiologisk reabsorpsjon av hematomet⁷. Arteria meningea media er den kraftigste og viktigste av de meningeale arteriene.

I en randomisert studie publisert i New England Journal of Medicine undersøkte forfatterne om embolisering av denne arterien ga bedre resultat enn standardbehandling⁸.

Det primære effektutfallet var en sammensetning av følgende hendelser: residiverende eller gjenværende kronisk subduralt hematom (>10 mm) etter 180 dager; reoperasjon eller kirurgisk redning innen 180 dager; eller større invalidiserende hjerneslag, hjerteinfarkt eller død av nevrologiske årsaker innen 180 dager. Sikkerheten av intervensjonene var en sammensetning av alvorlig invalidiserende hjerneslag eller død av en hvilken som helst årsak innen 30 dager.

310 pasienter inngikk i studien. Gjennomsnittsalderen var 73 år og 70 prosent var menn. Det primære effektutfallet forekom hos 16 prosent av pasientene i emboliseringsgruppen mot 36 prosent i gruppen som fikk standardbehandling. Sikkerhetsvurderingen viste at 3 prosent i begge gruppene hadde et alvorlig invalidiserende slag eller døde innen 30 dager. Etter 180 dager var 8 prosent i emboliseringsgruppen og 5 prosent i kontrollgruppen døde.

Forfatterne konkluderer at blant pasienter med symptomatisk kronisk subduralt hematom, ga embolisering av midtre meningeal arterie lavere risiko for behandlingssvikt enn standardbehandling alene, uten å resultere i økt forekomst av invalidiserende hjerneslag eller død på kort sikt. Ytterligere studier av langsiktige sikkerhetsresultater er berettiget.