Embolisering av arterie ved kronisk subduralt hematom

Det er en randomisert studie publisert i JAMA som har undersøkt dette¹.

Et kronisk subduralt hematom er en kronisk blodansamling mellom dura og hjernen som vanligvis er lokalisert over de laterale og superiore delene av hemisfærene². Det er oftest forårsaket av et lett hodetraume dager til uker før symptomdebut, men det kan også oppstå spontant. Over uker utvikles det ofte gradvis med økende symptomer fra hjernen. Hematomet gir ofte lateraliserte symptomer, men kan - særlig hos eldre pasienter - også gi diffuse cerebrale symptomer.

Insidensen er høyest blant eldre og personer som står på antikoagulasjon, der selv lettere skader kan utløse en subdural blødning. En underliggende årsak hos eldre personer er hjernesvinn som følge av alkoholisme eller demens, noe som fører til økt strekk på brovenene og økt risiko for at selv små traumer kan resultere i overrevne blodårer.

Behandling gir godt resultat i 80-90 prosent av tilfellene. 10 til 20 prosent residiverer etter kirurgisk drenasje. Formålet med den aktuelle studien var å undersøke om embolisering av den midtre meningeale arterien (EMMA) innen 72 timer etter kirurgisk drenasje kunne redusere risikoen for reblødning. Det var en randomisert, kontrollert studie der kontrollgruppen kun fikk utført kirurgisk drenasje.

186 pasienter fullførte studien. Gjennomsnittsalderen var 72 år og 73 prosent var menn. Symptomatisk tilbakefall av kronisk subduralt hematom påvist på CT-skanning forekom hos 4 deltakere (4,3 prosent) i EMMA-gruppen vs. 26 pasienter (28 prosent) i kontrollgruppen. Radiografisk tilbakefall forekom hos 13 deltakere (14 prosent) i EMMA-gruppen vs. 46 pasienter (50 prosent) i kontrollgruppen. Dødeligheten var 4,3 vs. 1,1 prosent; alvorlige bivirkninger forekom hos henholdsvis 8,6 vs. 5,4 prosent.

Tilleggsbehandling med EMMA etter kirurgisk drenasje reduserte signifikant symptomatisk tilbakefall på CT-skanning av ensidig kronisk subduralt hematom etter 90 dager sammenlignet med kirurgi alene.