Hva kan gevinstene med en mRNA influensavaksine være?
Noe godt kom ut av covid-19 pandemien: utviklingen av mRNA-vaksiner. Kan denne teknologien brukes også mot influensaviruset?
Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
11. apr. 2023
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
I en artikkel i New England Journal of Medicine1 forteller forfatteren Kathleen M. Neuzil hvilke muligheter en mRNA influensavaksine kan innebære. Hun påpeker at et langsiktig mål er å utvikle en universell influensavaksine som gir bred og varig beskyttelse mot et mangfold av de sirkulerende og fremtidige influensavirusene2-3.
Influensa A-virus er zoonotiske virus som kan smitte fra dyr og forårsake menneskelige pandemier. Angrepspunktet for antistoffrespons fremkalt av konvensjonelle influensavirusvaksiner er hemagglutinin (HA), et overflateglykoprotein som er kritisk for bindingen av viruset til respiratorisk epitel. Utfordringen er imidlertid at det er 18 kjente influensa A HA subtyper (H1 til H18) og to influensa B HA subtyper. Å utvikle en vaksine som beskytter mot alle de 20 HA-subtypene utgjør en betydelig utfordring. Til sammenligning, dagens influensavaksiner inneholder tre (trivalente) eller fire (firevalente) HA-subtyper og fremkaller stort sett immunrespons mot HA-subtypene inkludert i vaksinen. Dessverre gir sesongvaksiner liten eller ingen beskyttelse mot nye influensavarianter og er derfor uegnet for pandemiberedskap.
Covid-19 pandemien har innovert vaksineteknologien med lanseringen av mRNA-vaksiner. Nukleinsyrebaserte mRNA-vaksiner er sammensatt av en syntetisk mRNA-mal som koder for et spesifikt viralt glykoproteinantigen (som spikeproteinet til SARS-CoV-2) som blir oversatt når mRNA-et er levert inn i en celle. For å oppnå effektiv in vivo-levering, modifiseres mRNA kjemisk for å forbedre stabiliteten, forhindre nedbrytning og forsterke overføringen og innkapsles i en lipid-nanopartikkel.
Fordelene med mRNA-vaksinene er at de er skalerbare, har god sikkerhetsprofil, god effekt og lar seg raskt modifisere for å inkludere nye varianter.
En studie på mus har vist at det er mulig å lage en multivalent mRNA-vaksine mot de 20 kjente influensavariantene4. Vaksinen ga antistoffreaksjoner mot alle variantene av influensaviruset, men én injeksjon med vaksinen ga ikke full beskyttelse - 20 prosent av musene døde. Derimot hadde to injeksjoner gitt til ildere, bedre effekt og beskyttet mot død.
Bruk av mRNA-teknologi i produksjonen av influensavaksiner kan gjøre det mulig å lage vaksiner som inkorporerer mRNA fra multiple varianter av influensaviruset. Kliniske studier er på gang og sikkerhetsvurderingene er avgjørende5. Et spørsmål er om bivirkningene til covid-19 vaksinene (eks. myokarditt) skyldtes mRNA-teknologien eller om de var spesifikke for covid-19 mRNA-vaksinen6. Et annet spørsmål er om bivirkninger er relatert til type eller antall mRNA-er som inkluderes i vaksinen.
En annen fordel med mRNA-teknologien som Neuzil påpeker, er at det gjør det mulig å spre produksjonen av vaksiner til flere steder i verden, noe som kan bidra til en mer lik tilgang til slike vaksiner i fremtiden på verdensbasis.
- Neuzil KM. An mRNA Influenza Vaccine - Could It Deliver?. N Engl J Med. 2023;388(12):1139-1141. doi:10.1056/NEJMcibr2215281 DOI
- Coughlan L, Palese P. Overcoming Barriers in the Path to a Universal Influenza Virus Vaccine. Cell Host Microbe. 2018;24(1):18-24. doi:10.1016/j.chom.2018.06.016 DOI
- Paules CI, Marston HD, Eisinger RW, Baltimore D, Fauci AS. The Pathway to a Universal Influenza Vaccine. Immunity. 2017;47(4):599-603. doi:10.1016/j.immuni.2017.09.007 DOI
- Arevalo CP, Bolton MJ, Le Sage V, et al. A multivalent nucleoside-modified mRNA vaccine against all known influenza virus subtypes. Science 2022;378:899-904. PubMed
- ClinicalTrials.gov. mRNA influenza vaccine studies. 2022. clinicaltrials.gov
- Goddard K, Hanson KE, Lewis N, et al. Incidence of Myocarditis/Pericarditis Following mRNA COVID-19 Vaccination Among Children and Younger Adults in the United States. Ann Intern Med. 2022;175(12):1169-1771. doi:10.7326/M22-2274 DOI