Endringer i gange ved aldring: et tidlig varsel om underliggende patologi

Å gå er en tilsynelatende enkel, automatisk aktivitet som utføres uanstrengt; men det er faktisk en svært kompleks atferd som involverer nesten alle nivåer av nervesystemet. Dysfunksjon i noen av disse nivåene kan føre til endringer i gangfunksjonen. Til å begynne med er slike endringer ofte subtile: en lavere ganghastighet, en redusert skrittlengde eller en økning i trinnbredde¹. Disse subtile endringene blir ofte tolket som en konsekvens av normal aldring. Slike aldersrelaterte endringer i gangfunksjonen bør imidlertid ikke bare betraktes som en konsekvens av aldring, men de kan være tidlige tegn på underliggende aldersrelatert sykdom.

Konseptuelt involverer gange tre komponenter: rytmiske trinnbevegelser, balansekontroll og evnen til å tilpasse seg omgivelsene². Balansekontroll er avgjørende for å forhindre fall. Samspillet mellom rytmiske trinnbevegelser og balansen må kontinuerlig tilpasses omgivelsene, både på en reaktiv måte (f.eks. når man snubler) og en proaktiv måte (f.eks. for å forhindre snubling).

En artikkel i Journal of Neurology gir oss en oversikt over endringer i gange når vi eldes³.

Tallrike studier har vist at gangforandringer kan være tilstede i årevis i en prodromal fase av mange progressive nevrologiske lidelser^4-5. Gangendringer kan være tidlige kliniske biomarkører for sykdomsrelatert dysfunksjon i de nevrologiske strukturene som er involvert i gangkontroll. Dessuten har det blitt klart at endringer i gange med aldring er assosiert med økt dødelighet i den generelle befolkningen, med dødsfall som enten er direkte relatert til den underliggende nevrodegenerative tilstanden, eller indirekte på grunn av en sekundær mangel på mobilitet^6-7.

Gangfunksjonen kan forbli fullt bevart hos selv svært gamle personer, noe som tyder på at endringer i gange ikke er en uunngåelig følgesvenn med aldring hos ellers veldig friske personer.

Cerebrovaskulær patologi er den hyppigste årsaken til underliggende nevrologisk sykdom hos eldre personer som presenterer seg med isolerte endringer i gangfunksjonen. En annen vanlig årsak til gangforstyrrelser er Parkinsons sykdom. Ved Parkinson kan endringer i gange hos noen komme opptil flere år før andre klassiske tegn på sykdommen.

Prodromale endringer i gangfunksjonen ses også ved andre progressive bevegelsesforstyrrelser som Huntingtons sykdom, spinocerebellar ataxi, hereditær spastisk paraplegi og X-lenket dystoni-parkinsonisme. Det er også rikelig med bevis på at redusert ganghastighet forutgår kognitiv svikt^8-10. I en studie forutgikk nedsatt gangfunksjon kognitiv reduksjon med opptil et tiår¹⁰.

En annen forklaring på gangforstyrrelser er polynevropati, der endringer i gange ofte er det første tegnet på tilstanden¹¹. Artrose fører også til gangforstyrrelser, men typisk for en slik tilstand er at gangforstyrrelsen er asymmetrisk.