Er det noen fare med å kjøpe høreapparat selv?

Det er en randomisert studie fra USA publisert i JAMA Otolaryngology - Head & Neck Surgery som har undersøkt dette¹.

En person med hørselstap kan ha nytte av en rekke tiltak for å redusere skade på livskvaliteten. De fleste voksne opplever hørselstap som er sensorinevralt og permanent, og gjør høreapparat til det vanligste intervensjonsalternativet². Imidlertid er bruk av høreapparater lav selv i befolkninger med god tilgang til audiologiske ressurser³. Tall fra USA viser at høreapparatbruk blant voksne som kunne ha nytte av dem, er beregnet til å være bare 20 prosent⁴. Årsakene til lav bruk er varierte, men de viktigste synes å være dårlig tilgang og kostnader. Inntil nylig kunne personer med hørselstap i USA kun få høreapparater etter konsultasjon med en godkjent spesialist.

Voksne personer med selvopplevd mildt til moderat hørselstap ble i denne studien rekruttert og randomisert til enten selvtilpasset eller audiograf-tilpasset gruppe. Deltakerne fullførte et 2-ukers forsøk hjemme uten noen form for støtte eller assistanse. Tilgang til finjustering for begge gruppene var kun tilgjengelig etter den 2-ukers prøveperioden. Støtte og justering ble gitt eksternt for den selvtilpassede gruppen per forespørsel og av audiografen for den audiolog-tilpassede gruppen. Deltakerne ble deretter revurdert etter ytterligere 4-ukers hjemmeforsøk.

Forfatterne fant at blant 64 voksne med hørselstap, var selvrapportert og tale-i-støy-gevinst den samme blant de med selvtilpasset som de med audiograf-tilpasset høreapparat ved slutten av 6 uker.

Studien tyder ifølge forfatterne på at et selvtilpasset høreapparat kan være et effektivt intervensjonsalternativ for personer med mildt til moderat hørselstap og gi selvopplevde og kliniske utfall som er lik de høreapparatene som er tilpasset av audiograf. 

I Norge kan man velge mellom å få tildelt høreapparater fra det offentlige eller kjøpe privat.

Støtte fra det offentlige kan man få hvis man har varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører⁵. Diagnosen må da være bekreftet av en øre-nese-halsspesialist. Legen undersøker ørene. Deretter tar en audiograf hørselstester og vurderer sammen med pasienten om det er riktig at vedkommende starter med høreapparat. Spesialisten/audiografen vil hjelpe til med å finne et høreapparat som passer for den enkelte. Man får dekket kostnadene til de høreapparatene man trenger inntil en viss beløpsgrense. Ulike typer høreapparat har ulik beløpsgrense. Koster det mer, må man selv betale overskytende beløp. Barn under 18 år eller de som har yrkesskade og har behov for dyrere utstyr, trenger ikke å betale det overskytende beløpet.