Er vekttapindusert tap av muskelmasse klinisk relevant?

Fedme har negative effekter på nesten alle organsystemer. Vekttap er det primære behandlingsmålet for fedmebehandling fordi det forbedrer eller forhindrer fedmerelaterte komplikasjoner. Den terapeutiske gevinsten av vekttap er proporsjonal med den relative reduksjonen i kroppsvekt. I en artikkel i JAMA Network¹ vises det til at 5 til 10 prosent vekttap hos personer med type 2 diabetes gir glykemisk kontroll, mens 15 til 25 prosent vekttap kan føre til diabetesremisjon. Evnen til å oppnå et stort vekttap har vanligvis vært begrenset til fedmekirurgi, men andregenerasjons GLP-1 reseptor agonister gir nå et gjennomsnittlig vekttap på 15 til 25 prosent etter 1 til 1,5 år².

I den aktuelle JAMA-artikkelen reises spørsmålet om hvorvidt muskeltap assosiert med vekttap, er klinisk relevant hos personer med fedme. Spørsmålet er også kommentert i Practice Update³.

Personer med fedme har i gjennomsnitt en høyere total muskelmasse enn de med normal vekt, men den har en tendens til å være av dårligere kvalitet. Forfatterne bemerker fra tidligere fedmeforsøk at vekttap kan forbedre muskelkvaliteten. Tap av muskelmasse utgjør en relativt liten andel av vekttapet og er kanskje ikke klinisk relevant¹.

Sarkopeni, et progressivt og generalisert tap av muskelmasse og muskelstyrke, er en sterk prediktor for dødelighet, spesielt hos eldre voksne⁴. Når vi blir eldre, mister vi muskelmasse som en del av normale fysiologiske endringer, og eldre voksne har høyere risiko for sarkopenisk fedme, som i seg selv er knyttet til høyere dødelighet av alle årsaker⁵.

Regelmessig trening for å opprettholde muskelmassen har viktige fordeler, ikke bare på kroppsvekt, men også på energiforbruk, insulinfølsomhet, muskelbevaring og risiko for fall og brudd, som ikke bør overses^6-7.

Selv om bekymring for at fysisk skrøpelighet eller sarkopeni som følge av et farmakologisk indusert vekttap ikke støttes av data, skriver forfatterne at det ikke kan avvises at tap av skjelettmuskelmasse som del av den totale reduksjonen i kroppsvekt har betydning. Således er det behov for ytterligere studier for å vurdere effekter av markert vekttap i høyrisikopopulasjoner.