Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Farmakoterapi ved alkoholavhengighet

Ulike farmaka kan brukes sammen med psykososiale intervensjoner i den sekundær forebyggende behandlingen av alkoholavhengighet. Hvilke farmaka har best effekt?

Mann sitter i en bar med et halvt glass whisky og en flaske som er nesten tom
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

23. mai 2024

Tall fra USA viser at helseskadelig alkoholbruk er den tredje hyppigste dødsårsaken som kan forebygges, og er skyld i 145.000 dødsfall årlig1. Andre tall viser at over 28 millioner mennesker 12 år eller eldre oppfyller DSM-5- kriteriene for alkoholavhengighet ("alcohol use disorder")2. Blant de med alkoholavhengighet ble færre enn 1 prosent behandlet med farmakoterapi3.

Annonse

I Norge regner en med at ca. 10 prosent av befolkningen drikker på en måte som medfører stor risiko for helseskade, det vil si mer enn 21 enheter for menn og mer enn 14 enheter for kvinner per uke. I 2018 ble det registrert 335 alkoholutløste dødsfall der 80 prosent var relatert til langvarig og høyt alkoholforbruk4.

Formålet med den aktuelle systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Network var å sammenligne effekten av ulike sekundær forebyggende farmakoterapier mot alkoholavhengighet. For effektutfall ble randomiserte kliniske studier av minst 12 ukers varighet inkludert. For uønskede effekter ble randomiserte kliniske studier og prospektive kohortstudier som sammenlignet medikamentell behandling og rapporterte helseutfall eller skader, inkludert. Numbers needed to treat (NNT) ble kalkulert for medikamenter med dokumentert minst en moderat gunstig effekt.

Data fra 118 kliniske studier med totalt 20.976 deltakere ble inkludert. NNT for å hindre 1 person fra å gjenoppta drikkingen var

  • NNT = 11 for akamprosat
  • NNT = 18 for oralt naltrekson

Sammenlignet med placebo var oral naltrekson (50 mg/d) assosiert med lavere tilbakevending til tung drikking, NNT = 11. Injiserbart naltrekson var assosiert med færre drikkedager i løpet av en 30-dagers behandlingsperiode. Bivirkninger inkluderte høyere gastrointestinale plager for akamprosat (diaré: risikoratio 1,58) og naltrekson (kvalme: risikoratio 1,73; oppkast: risikoratio 1,53) sammenlignet med placebo.

Forfatterne konkluderer at brukt sammen med psykososiale intervensjoner støtter disse funnene bruken av oral naltrekson 50 mg/d og akamprosat som førstelinjefarmakoterapi for alkoholavhengighet.

I Norge har de tilbakefallsreduserende legemidlene akamprosat, naltrekson, nalmefen og disulfiram markedsføringstillatelse på indikasjonen alkoholavhengighet4.

  1. Centers for Disease Control and Prevention. Deaths from excessive alcohol use in the United States. Accessed January 23, 2023. www.cdc.gov
  2. Substance Abuse and Mental Health Services Administration. National Survey on Drug Use and Health, detailed tables. Accessed July 25, 2022. www.samhsa.gov
  3. Substance Abuse and Mental Health Services Administration. Key Substance Use and Mental Health Indicators in the United States: Results From the 2021 National Survey on Drug Use and Health. Published 2022. Accessed May 3, 2023. www.samhsa.gov
  4. Bramness JG. Alkoholavhengighet. Norsk Elektronisk Legehåndbok, sist oppdatert 2. januar 2023. legehandboka.no
Annonse
Annonse