Fedme hos barn - kan behandling med GLP-1 agonister være aktuelt?

Andelen 8- og 9-åringer med overvekt og fedme har vært stabil på ca. 20 prosent både for gutter og jenter i Norge i perioden 2005-2019¹. Fedme utgjorde 2-6 prosent i samme periode. Blant 15 år gamle jenter økte andelen med overvekt og fedme fra ca. 16 prosent i 2005 til ca. 21 prosent i 2018, og andelen jenter med fedme ble i samme periode mer enn doblet fra ca. 2 til ca. 5 prosent. Det var færre gutter med overvekt og fedme.

Fedme hos barn vedvarer vanligvis i voksen alder og er assosiert med forekomst av type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og mange kreftformer. Selv om årsakene til fedme er multifaktorielle², vet vi at disse barna ikke følger kostholdsretningslinjene og har utilstrekkelig fysisk aktivitet. 

En leder³ og flere studier^4-5 publisert i New England Journal of Medicine har satt søkelyset på denne utfordringen. Utviklingen av GLP-1-reseptoragonist analoger har hatt en stor terapeutisk effekt på behandlingen av både fedme og type 2 diabetes fordi disse midlene reduserer sulten ved å bremse magetømmingen og ved å virke på mål i sentralnervesystemet som fremmer metthet⁶.

I USA er GLP-1 agonisten liraglutid godkjent av FDA som langtidsbehandling for fedme blant barn 12 år og eldre. To randomiserte, placebokontrollerte studier med ukentlige injeksjoner av liraglutid til barn med fedme og type 2-diabetes ga ulike utfall. Den ene viste ingen effekt på KMI, mens den andre viste en reduksjon etter 1 år.

En ny randomisert, placebokontrollert studie av liraglutid er nå gjennomført på barn med fedme i alderen 6 og opptil 12 år⁷. Foruten den medikamentelle intervensjonen fikk alle 82 barna individuelle råd om sunt kosthold og fysisk aktivitet. Resultatet viste at behandling med liraglutid over 56 uker førte til større reduksjon i KMI enn placebo. En høy andel av deltakerne hadde gastrointestinale bivirkninger (80 prosent på liraglutid, 54 prosent på placebo), for det meste kvalme og brekninger. Det var også tre alvorlige bivirkninger som antas å skyldes liraglutid. I oppfølgingstiden etter avsluttet behandling med liraglutid, økte KMI igjen - noe som indikerer behov for langtidsbehandling.

Vi vet at blant ungdom med fedme skjer den raskeste vektøkningen fra 2 til 6 års alder, og de fleste barn med fedme i ung alder har fedme i ungdomsårene⁸. Lederartikkelen slår fast at vi behøver langtidsstudier på prepubertale barn og viser til at flere slike studier pågår.

GLP-1-agonister er i økende bruk hos barn og unge, men en retningslinje fra USA fra 2024 konkluderer at det er ufullstendig dokumentasjon av fordeler, og mangelfull dokumentasjon for mulige skadeeffekter av langtidsbehandling⁹.

Den norske generelle veilederen i pediatri om overvekt og fedme er ikke oppdatert siden 2017¹⁰.