Fedmemedisiner demper inflammasjon

De nye fedmereduserende medisinene, GLP-1 reseptor agonistene liraglutid, semaglutid og tirzepatid, har en betydelig vektreduserende effekt samt gunstig effekt på type 2-diabetes. Det nye er ifølge en artikkel i Nature News¹ at de også kan dempe inflammasjon i lever, nyrer, hjerte og hjerne^2-3. Det har skapt et håp om at disse medisinene også kan brukes i behandlingen av Parkinsons og Alzheimers sykdom - som begge er karakterisert ved inflammasjon i hjernen. En oversikt viser at det pågår mer enn 20 kliniske studier som utforsker om disse medikamentene kan brukes til å behandle disse sykdommene⁴.

GLP-1 reseptor agonistene etterligner tarmhormonet GLP-1 og virker på hjernen ved å dempe matlysten foruten å kontrollere blodsukkeret. Men en rekke funn, mange gjort i løpet av de siste årene, viser hormonets evne og dets etterligninger til å roe inflammasjon, forårsaket av et angrep av immunceller og immunsystemkjemikalier. 

Liraglutid har i flere studier vist å kunne dempe inflammasjonen ved fettlever^5-6, samt å ha et potensiale til å dempe inflammasjon i nyrer⁷ og hjerte⁸. Det ser ut til at GLP-1 reduserer inflammasjon nærmest over alt. Reduksjonen av kroppsvekten og blodsukkeret ser ut til å bidra til å kontrollere inflammasjonen, men noen av disse anti-inflammatoriske effektene ser ut til å starte før det foreligger særlig vekttap. Derfor tror forskerne at det foreligger en separat mekanisme.

I en studie på mus fant forskerne at blokkering av GLP-1 reseptorene i musenes hjerne, førte til bortfall av den anti-inflammatoriske effekten⁹. Det ser altså ut til at medikamentenes anti-inflammatoriske effekt skjer direkte via GLP-1 reseptorene og formidles av hjernen. Det bemerkelsesverdige er at det er bare små mengder av disse medikamentene som kommer inn i hjernen, men disse små mengdene ser ut til å ha en markant anti-inflammatorisk effekt både systemisk og inne i hjernen.

GLP-1 medikamentenes anti-inflammatoriske effekt er lovende for behandlingen av nevrodegenerative sykdommer som Parkinson og Alzheimer. Begge er karakterisert ved nevroinflammasjon som ikke påvirkes av dagens terapier. Og ved begge tilstandene interagerer patologiske proteiner - for eksempel beta-amyloid ved Alzheimers og alfa-synuklein ved Parkinsons - med visse reseptorer i hjernen og induserer en kaskade av hendelser som forårsaker inflammasjon.

GLP-1 reseptor agonisten exenatid førte i en studie til bedre effekt på motoriske funksjoner hos personer med Parkinsons sykdom enn placebo¹⁰. Flere kliniske studier pågår for å teste effekten av exenatid og semaglutid ved Alzheimers sykdom i tidlig fase.

Forskere antyder at bruken av GLP-1 medikamenter i behandlingen av inflammatoriske sykdommer vil øke, siden medikamentene har  beskjedne bivirkninger. Det pekes på at det er så mange systemiske sykdommer hvor det er en inflammatorisk komponent, og hvor det vil være aktuelt å teste ut disse medisinene.