Fekal transplantat mot matallergi
Eksisterende behandlinger for matallergi er begrensede, og personer med matallergi tilrådes å unngå allergenene de reagerer på, samt å ha injiserbart adrenalin på seg i tilfelle av en reaksjon.

Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
31. aug. 2026
Det er en liten studie publisert i Science Translational Medicine som har undersøkt denne ukonvensjonelle behandlingen1. Studien er også kommentert i Nature News2.
Den lille studien med 15 personer er det første beviset på at avføringstransplantasjoner – overføring av tarmbakterier hentet fra avføringsprøver fra friske donorer – kan behandle en matallergi. Frem til nå har det vært testet i musemodeller. Nå er det prøvd på mennesker.
Før deltakerne deltok i studien, kunne de ikke spise mer enn 100 milligram peanøttprotein, som finnes i mindre enn en halv peanøtt, uten å utvikle en immunreaksjon. Fire måneder etter transplantasjonen kunne én person konsumere 300 milligram peanøttprotein og fem personer kunne spise 600 milligram eller mer, tilsvarende omtrent to og en halv peanøtt.
Noe forskning har knyttet matallergier til lave nivåer av visse tarmbakterier3. Forskning på mus har også vist at behandling av dyrene med grupper av flere tarmbakteriearter holdt matallergier i sjakk4. Dette har ført til at forskere antyder at avføringstransplantasjoner fra personer som ikke har matallergier, som inneholder et bredt spekter av tarmbakterier, kan svekke immunforsvaret hos personer med allergi.
I den nye studien ga forskerne deltakerne en luktfri og smakløs pille som inneholdt tarmbakterier fra friske frivillige uten peanøttallergi. De fleste deltakerne fikk 36 piller på én dag, noe som ikke utløste alvorlige bivirkninger. Fem av deltakerne fikk også antibiotika i fire dager før transplantasjonen.
Det er uklart hvorfor ni av deltakerne ikke hadde effekt av behandlingen.
I museforsøkene ble det benyttet et annet allergen med god effekt, noe som får forskerne til å tro at avføringstransplantasjonsbehandlingen sannsynligvis vil kunne fungere for mer enn bare peanøttallergi.
Foreløpig er denne behandlingen på forsøksstadiet, og forskerne mener det vil ta flere år før behandlingen er klar for bruk i klinikken. En ny studie er nær ved å bli avsluttet, hvor deltakerne har fått betydelig høyere doser med tarmbakterier overført.
- Rachid R, Martinez-Blanco M, Kuziel GA, et al. Fecal microbiome transplant in food allergy in humans and mice identifies a role for bile acid metabolites in oral tolerance. Sci Transl Med. 2026;18(861):eaee3263. doi:10.1126/scitranslmed.aee3263 DOI
- Chen E. First poo transplant to treat food allergy in people has ‘exciting’ results. Nature News. 05 August 2026. www.nature.com
- Fazlollahi M, Chun Y, Grishin A, et al. Early-life gut microbiome and egg allergy. Allergy. 2018;73(7):1515-1524. doi:10.1111/all.13389 DOI
- Abdel-Gadir A, Stephen-Victor E, Gerber GK, et al. Microbiota therapy acts via a regulatory T cell MyD88/RORγt pathway to suppress food allergy. Nat Med. 2019;25(7):1164-1174. doi:10.1038/s41591-019-0461-z DOI