Leversteatose og langtidsutsikter
Formålet med denne studien var å fastslå langtidsutfall hos pasienter med og uten ultralydpåvist fettleversykdom, leversteatose, i primærhelsetjenesten.

Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
19. nov. 2026
Det er en engelsk kohortstudie publisert i BMJ Open med 15 års oppfølgingstid som har undersøkt dette1.
Opphopning av fett i leveren skyldes hovedsakelig metabolsk syndrom, overdrevent alkoholforbruk eller begge deler2-3. Tilstanden er vanlig og kan påvises ved ultralydundersøkelse av øvre høyre kvadrant i buken4. En nylig publisert artikkel i tidsskriftet The Lancet anbefaler å bruke betegnelsen «leversteatose» (hepatic steatosis) for å beskrive dette funnet, heller enn «fettlever»5.
Steatose kan utvikle seg til mer alvorlige sykdommer – først til steatohepatitt, og deretter til etablert skrumplever (cirrhose). Det foreligger gode holdepunkter for at forekomsten av skrumplever har økt de siste tiårene, og at dette har sammenheng med både kosthold og alkohol6. Likevel er det relativt få som utvikler cirrhose sett i forhold til at leversteatose forekommer hos omtrent en tredjedel av befolkningen2-3.
På denne bakgrunn er det viktig å klargjøre langtidsutsiktene for personer som får påvist leversteatose.
Den aktuelle studien er basert på en tidligere studie der 1215 pasienter ble inkludert for 15 til 19 år siden. Formålet med den opprinnelige studien var å undersøke årsaker til unormale leverfunksjonstester i allmennpraksis. Alle pasientene ble grundig utredet, også med ultralyd av leveren utført av 11 spesialtrente allmennleger. En betydelig andel av pasientene hadde kun leversteatose, og denne gruppen ble så gjenstand for oppfølging i de følgende 15 årene.
Det primære leverrelaterte endepunktet var død som følge av leversykdom og/eller sykehusinnleggelse med leversykdom som hoveddiagnose. Sekundære endepunkter var sykehusinnleggelse der leversykdom var registrert som bidiagnose, samt poliklinisk konsultasjon hos spesialist i leversykdommer.
760 pasienter uten steatose og 455 pasienter med steatose inngikk i oppfølgingsstudien. Etter justering for alder, kjønn, alkoholinntak og kroppsmasseindeks, var sannsynligheten for det primære leverrelaterte utfallet 7,7 prosent hos dem uten steatose, mot 14,0 prosent hos dem med steatose (95 % KI 3,2 til 11,2). Denne forskjellen i relativ risiko holdt seg stabil over 5, 10 og 15 år. Høy kroppsmasseindeks økte sammenhengen mellom steatose og leversykdom bare i liten grad, mens sammenhengen ble i større grad påvirket av et alkoholinntak som oversteg anbefalt nivå.
Forfatterne konkluderer at i løpet av en oppfølgingsperiode på 15 år er risikoen for leversykdom omtrent fordoblet dersom steatose foreligger.
- Lilford RJ, Evison F, Reeves K, et al. Long-term outcomes of ultrasound-detected hepatic steatosis in primary care: a record linkage study. BMJ Open. 2026;16(11):e124118. Published 2026 Nov 6. doi:10.1136/bmjopen-2026-124118 DOI
- Le MH, Le DM, Baez TC, et al. Global incidence of non-alcoholic fatty liver disease: A systematic review and meta-analysis of 63 studies and 1,201,807 persons. J Hepatol 2023;79:287–95. doi:10.1016/j.jhep.2023.03.040 DOI
- Riazi K, Azhari H, Charette JH, et al. The Prevalence and Incidence of NAFLD Worldwide: A Systematic Review and Meta-Analysis. Lancet Gastroenterol Hepatol 2022;7:851–61. doi:10.1016/S2468-1253(22)00165-0 DOI
- Byrne CD, Patel J, Scorletti E, et al. Tests for Diagnosing and Monitoring Non-Alcoholic Fatty Liver Disease in Adults. BMJ 2018;362. doi:10.1136/bmj.k2734 DOI
- Israelsen M, Francque S, Tsochatzis EA, et al. Steatotic liver disease. Lancet 2024;404:1761–78. doi:10.1016/S0140-6736(24)01811-7 DOI
- Petroni ML, Brodosi L, Bugianesi E, et al. Management of non-alcoholic fatty liver disease. BMJ 2021;372. doi:10.1136/bmj.m4747 DOI