Finerenon i behandlingen av kronisk nyresykdom

Denne randomiserte, placebokontrollerte, multinasjonale fase 3-studien er publisert i JAMA¹.

Glomerulære sykdommer er blant de vanligste årsakene til kronisk nyresykdom og nyresvikt på verdensbasis². De utgjør en heterogen gruppe lidelser – hvorav mange har et immunologisk grunnlag – men de deler likevel uhensiktsmessige prosesser som driver sykdomsutviklingen, uavhengig av underliggende årsak³. Følgelig anbefales behandling som retter seg mot disse felles mekanismene – inkludert hemming av renin-angiotensin-systemet og bruk av SGLT2-hemmere – i gjeldende retningslinjer. Disse medisinene utgjør grunnlaget for behandlingen av pasienter med glomerulære sykdommer, i tillegg til sykdomsspesifikk behandling der dette er indisert⁴.

Finerenon, en ikke-steroid mineralokortikoid reseptorantagonist, reduserer risikoen for tap av nyrefunksjon ved kronisk nyresykdom, men effekten av det hos individer med kronisk nyresykdom på grunn av glomerulære sykdommer, er usikker.

Av de 1584 deltakerne hadde 903 glomerulær sykdom. 416 av dem hadde immunglobulin A nefropati, 215 hadde fokal segmental glomerulosklerose og 90 hadde membranøs nevropati. Ved starten av studien hadde de med glomerulær sykdom en gjennomsnittlig eGFR på 48.8 mL/min/1.73 m² og median albumin til kreatinin ratio i urin på 839,6 mg/g.

Den totale eGFR-reduksjonen opp til 32 måneder var -3,50 ml/min/1,73 m² per år med finerenon og -4,23 ml/min/1,73 m² per år med placebo. Finerenon reduserte albuminuri ved måned 12 med 42 prosent og reduserte risikoen for nyresvikt med 40 prosent.

Oppsummert skriver forfatterne at i denne utforskende analysen bremset behandling med finerenon nedgangen i nyrefunksjonen, reduserte albuminuri og reduserte risikoen for nyresvikt eller betydelig tap av nyrefunksjon hos pasienter med glomerulære sykdommer. Disse funnene antyder en viktig rolle for finerenon i å bevare nyrefunksjonen i denne populasjonen.