Fremre korsbåndskader hos kvinnelige idrettsutøvere

Fremre korsbåndskade (ACL-skade) er den hyppigste alvorlige kneskaden på verdensbasis og i Norge. I 2023 ble det registrert 2178 primære korsbåndoperasjoner og 193 revisjoner i Norge. Det antas at inntil dobbelt så mange pådrar seg denne skaden uten å bli operert¹.

I Norge er gjennomsnittsalderen 28 år for en primær rekonstruksjon. I 2023 ble menn operert i 54 prosent av tilfellene. Blant kvinner blir flest operert i alderen 10-19 år, mens flest menn blir operert i alderen 20-29 år¹.

Omtrent 70 prosent av alle fremre korsbåndskader skjer under utøvelse av idrett². Skaden forekommer hyppigst i idretter hvor sko med godt feste til underlaget benyttes, og beinet roteres på låst fot, det vil si håndball, fotball, basketball og alpint inkludert freestyle, snowboard, slopestyle og twintip.

I en artikkel i JAMA gis en oversikt over ACL-skader blant kvinnelige idrettsutøvere³.

Kvinnelige utøvere i kontaktidretter har en høyere insidens av ACL-rupturer enn menn i forbindelse med sportslige aktiviteter, enten det er under trening eller i konkurranse i den samme idretten⁴.

Komplette ACL-rupturer kan forårsake både akutt og kronisk fysisk og psykologisk sykelighet, slik som fremre knesmerter, slitasjeforandringer, frykt for ny skade og tid som går tapt fra sport og fysisk aktivitet. Og skadene er forbundet med betydelige helsekostnader. Til tross for moderne kirurgiske teknikker, er det bare 65 prosent av alle idrettsutøvere som kommer tilbake til førskadenivå etter en ACL-ruptur og bare 55 prosent gjenopptar konkurranseidrett⁵. 

Det diskuteres om anatomiske og hormonelle forskjeller mellom menn og kvinner kan forklare hvorfor kvinner er mer utsatt, men det foreligger ingen konklusjon. Økt muskulær styrke i store muskelgrupper rundt hoften og kneet hos menn fører til ulike dynamiske landingsmønster under løping, hopping og bråe retningsforandringer. Kvinner har vanligvis økt indre rotasjon av hoften og både overdreven valgusbevegelse og dreiemoment i kneet når de lander fra et hopp. Dette resulterer i mindre kontroll og stabilitet av kneet under landing og retningsendring, noe som fører til økt belastning på ACL og økt risiko for ACL-skade⁶.

I JAMA-artikkelen pekes det også på at en medvirkende faktor til kjønnsforskjellen er at kvinner oftere har tilgang til idrettsplasser og treningsfasiliteter av dårligere kvalitet sammenlignet med gutter⁷.

En metaanalyse viser at de muskulære risikofaktorene lar seg påvirke gjennom spesifikke treningsprogram og fører til klart færre ACL-skader⁸. 

Kirurgisk rekonstruksjon er den anbefalte behandlingen for de fleste ACL-skader hos idrettsutøvere. Det er ikke funnet noen forskjell i utfallet av denne operasjonen blant kvinner og menn⁹. Imidlertid viser en systematisk oversikt og metaanalyse fra 2023 at kvinner rapporterer oftere dårligere funksjonelt resultat enn menn de første årene etter operasjonen¹⁰.

I sin oppsummering skriver forfatterne av JAMA-artikkelen at kvinnelige idrettsutøvere har høyere risiko for å pådra seg en ACL-ruptur og lavere sjanser for å komme tilbake til sport enn mannlige idrettsutøvere. Imidlertid er ACL-skadeforebyggende programmer effektive for kvinnelige idrettsutøvere og kan implementeres med små kostnader.