Fremskritt i diagnostikk og behandling av kjempecellearteritt

Kjempecellearteritt forekommer hos personer over 50 år. Høyest er insidensen rundt 75-79 år¹. Med en livstidsrisiko på 1,0 prosent for kvinner og 0,5 prosent for menn, er det den mest utbredte primære systemiske vaskulitten i vestlige land².

Vaskulær inflammasjon ved kjempecellearteritt kan føre til lokale vaskulære okklusjoner³. Nylige avbildningsstudier hos pasienter med kjempecellearteritt har avslørt omfanget av strukturer som er involvert i den inflammatoriske prosessen og som potensielt påvirker nesten hvert organ i kroppen⁴. Kliniske manifestasjoner inkluderer konstitusjonelle symptomer som feber, nattesvette, vekttap, hodepine, ømhet i hodebunnen, claudicatio i kjeve og tunge, samt en brennende følelse i tungen. Spesielt viser opptil 50 prosent av de berørte individene samtidige skulder- og bekkensmerter, noe som tyder på polymyalgia rheumatica, en tilstand som er nært assosiert med kjempecellearteritt.

Alvorlige nevrooftalmologiske komplikasjoner, slik som arterittisk fremre iskemisk optisk nevropati, kan oppstå med plutselig delvis eller fullstendig synstap eller diplopi⁵.

Synshemming er ofte refraktær til kortikosteroidbehandling, noe som understreker den kritiske betydningen av tidlig diagnose. Forsinket diagnose og oppstart av høydose kortikosteroider kan føre til at også det andre øyet rammes og resultatet blir bilateralt irreversibelt synstap.

Ifølge en artikkel i Survey of Ophtalmology har nylige fremskritt ved fremskyndet diagnostikk betydelig forbedret utfallet hos pasienter med kjempecellearteritt, spesielt ved å redusere iskemiske nevro-oftalmologiske hendelser. En nøkkelfaktor har derfor vært introduksjonen av Fast-Track Clinics som med hell har redusert forekomsten av permanent blindhet hos pasienter med kjempecellearteritt. I disse klinikkene spiller avbildningsmodaliteter som vaskulær ultralyd, MR og PET/CT en kritisk rolle i både diagnose og sykdomsovervåking, noe som muliggjør rettidig og nøyaktig intervensjon.

Umiddelbar oppstart av glukokortikoidbehandling er avgjørende for å redusere de iskemiske komplikasjonene av kjempecellearteritt og bevare synet til det andre øyet. Utfordringene er alvorlige bivirkninger av permanent glukokortikoidbruk, samt en høy tilbakefallsrate hos opptil 80 prosent av pasientene med steroidbehandling alene⁶.

På den terapeutiske fronten har cytokinspesifikke hemmere forbedret behandlingen av kjempecellearteritt, forbedret remisjonsrater og redusert glukokortikoidbruk. Tocilizumab, en IL-6-reseptor (IL-6R)-hemmer, har blitt en hjørnestein i behandlingen⁷. Men siden noen pasienter ikke reagerer på IL-6R-hemming, utforskes alternative sykdomsmodifiserende terapier. Disse nye tilnærmingene tar sikte på å redusere glukokortikoidavhengighet, redusere bivirkninger, forbedre visuelle resultater og forbedre pasientresultater, og fremheve et skifte mot mer individualiserte behandlingstilnærminger.