Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fyrtårnlege - hva er det?

NHI.no

Innsatsen fra fyrtårnlegene bidrar til å kartlegge og øke forståelsen av et influensautbrudd, til å verifisere at forekomsten som måles i den kliniske influensaovervåkingen faktisk er influensa, og til å oppdage eventuelle forskjeller på influensavirus som påtreffes i primærhelsetjenesten, sammenlignet med virus hos de som blir så dårlige at de må på sykehus.

Influensa er sannsynligvis den infeksjonssykdommen i Norge som rammer flest og som gir størst sykdomsbyrde i form av sykehusinnleggelser og dødsfall. Hvert år smittes rundt 10 % av befolkningen og flere hundre dødsfall kan årlig tilskrives influensainfeksjon. Folkehelseinstituttet (FHI) overvåker sykdomsutbredelsen og alvorligheten av utbruddet, og publiserer ukentlige statusrapporter gjennom influensasesongen. Kunnskap om sykdomsbyrde og alvorlighet gjør det mulig for helsemyndigheter og helsepersonell å kunne vurdere nødvendigheten av tiltak og effekt av tiltak som iverksettes. Overvåkingen er også viktig av beredskapshensyn, med tanke på en fremtidig influensapandemi som før eller siden igjen vil ramme oss.

Influensa gir stor sykdomsbyrde

Avdeling for influensa ved Folkehelseinstituttet har nasjonal referansefunksjon for influensa og er WHO National Influenza Centre (NIC) i Norge. Den løpende overvåkingen i Norge baserer seg på omfanget av pasienter med influensasymptomer som oppsøker sin lege, antall innlagte og intensivinnlagte med påvist influensa, samt monitorering av generell dødelighet i befolkningen. Sist, men ikke minst, undersøkes virusprøver fra pasienter i sykehus og primærhelsetjenesten.

Den virologiske overvåkingen mottar tall og virus fra en ganske omfattende diagnostisk influensatesting av luftveisprøver utført på landets laboratorier. Testaktiviteten ved mikrobiologiske laboratorier er høy, med over 190 000 prøver testet forrige sesong. Det estimeres at ca. 60 % av prøvene kommer fra primærhelsetjenesten. Det foreligger imidlertid lite informasjon om indikasjonsgrunnlag og symptombilde hos de prøvetatte, ei heller opplysninger om risikofaktorer for alvorlig influensasykdom og vaksinasjonsstatus. I overvåkingssammenheng er det derfor nødvendig med et representativt utvalg prøver fra befolkningen og landet som helhet, som er samlet inn fra pasienter med klinisk mistanke om influensa og med enhetlig informasjon om klinikk. Dette er hva man oppnår med fyrtårnsystemet for influensa.

Dagens influensaovervåking

Siden 1970-tallet har forekomst av influensa blitt overvåket i Norge. Norges fyrtårnsystem for influensa hadde sin spede begynnelse i 1979 etter initiativ fra virusavdelingen ved daværende Statens Institutt for Folkehelse (SIFF), nå Folkehelseinstituttet (FHI). Det første året inngikk åtte deltagende leger i overvåkingen. I dagens fyrtårnsystem er antallet nesten tidoblet, og i nettverket inngår både fastlegepraksiser og legevakter. Fyrtårnlegene sender prøver fra pasienter med influensalignende sykdom direkte til Folkehelseinstituttet (FHI) gjennom hele året uten materielle kostnader.

Fyrtårnsystemet for influensa

Ved FHI undersøkes de mottatte fyrtårnprøvene for påvisning og karakterisering av influensavirus. Dette gjøres hovedsakelig med en molekylær teknikk kalt polymerase kjedereaksjon (PCR), som anses som de mest følsomme og nøyaktige for påvisning og identifikasjon av virus. På denne måten får en identifisert influensavirus på type- (influensa A eller B) og subtype/genotype-nivå (influensa A subtype H1 eller H3 ev. andre, og influensa B genotype B/Victoria eller B/Yamagata). I tillegg gjøres det gensekvensering og/eller virusdyrking for mer inngående karakterisering av et utvalg av påviste influensavirus. I den mer inngående karakteriseringen kan man sammenligne påviste virus med vaksinestammer, og med virus fra andre steder og sesonger. Med sekvensering kan en også gjøre detaljert molekylærepidemiologi som kan fortelle om man har å gjøre med én eller flere parallelle smittekjeder, og å se om det er forskjell på virus hos pasienter med mild og alvorlig sykdom. I tillegg kan virus undersøkes for resistens mot aktuelle antivirale midler.

Resistensovervåkingen utføres ved hjelp av både genteknologiske (del/fullsekvensering, pyrosekvensering og PCR) og fenotypiske resistensundersøkelser av dyrkbare virus.

Mens de første PCR-resultatene for viruspåvisning og identifisering rapporteres tilbake til innsendende lege og inngår i nasjonal og internasjonal influensastatistikk, blir resultatene fra de mer inngående analysene brukt for virusovervåking, forebygging og respons. For eksempel vil våre virus være med på analysene som Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker for å bestemme hvilke virus som skal inngå i neste sesongs influensavaksine, og virus fra norsk overvåking inngår på lik linje med virus fra andre land i «konkurransen» om å bli vaksinestamme.

Hva gjøres med fyrtårnprøvene hos FHI?

For influensaovervåkingen er fyrtårnprøvene meget betydningsfulle, til tross for at de utgjør en svært liten andel av de analyserte prøvene for influensa. Det er en målsetning at den geografiske sammensetningen av fyrtårnleger representerer landet som helhet og befolkningstettheten i Norge. I tillegg har fyrtårnlegene et sett enhetlige kriterier for hvem som testes, og formidler et standardisert sett med opplysninger sammen med prøven. Fyrtårnprøvene gjør det derfor mulig å si om influensalignende symptomer i hos de som oppsøker sin lege skyldes influensa, hvilken type influensa som ev. er årsaken, og hvor i landet dette er tilfelle. Overvåkingsdata med disse egenskapene, som internasjonalt betegnes sentinel-prøver, er det som foretrekkes i de internasjonale influensaovervåkingsnettverkene.

Alle allmennleger med rett til refusjon fra HELFO bidrar i influensaovervåking, kanskje uten å vite det. Sykdomspulsen, et overvåkingssystem for smittsomme sykdommer, innhenter data om influensalignende sykdom (ICPC-2 diagnosekode R80) som er meldt til KUHR-databasen via regningskortet til HELFO. Andelen influensalignende sykdom ligger til grunn for stadfesting av et influensautbrudds begynnelse og slutt, samt gradering av intensiteten gjennom utbruddet. For å verifisere utbruddet, er virologiske data nødvendige, noe fyrtårnprøvene bidrar til.

Fyrtårnlegene tar prøver av pasienter med influensalignende sykdom gjennom hele året, ikke bare i influensasesongen. I sommermånedene når sesongens influensautbrudd er over, gir kunnskap om influensavirusene som fortsetter å sirkulere verdifull informasjon om hva som muligens vil prege neste års influensasesong.

Fyrtårnprøvene bidrar til å nyansere og komplettere overvåkingsdataene om influensa. Når vi har et representativt prøveutvalg både fra sykehus og fyrtårnleger, gir det oss et godt grunnlag for å kunne studere forskjeller i virus fra innlagte og ikke-innlagte. Sykehusene sender bare allerede analyserte prøver til FHI (kjente positive). Med fyrtårnsystemet får FHI også prøver som ikke er positive for influensa virus. Dette gir oss en unik mulighet til å undersøke om sykehusenes evne til å påvise virus er i samsvar med metodene på FHI. Dette er spesielt viktig dersom det begynner å sirkulere varianter eller nye influensavirus. Dersom andel påvisninger av et bestemt virus er vesentlig forskjellig fra det vi finner i fyrtårnsystemet så kan det være snakk om virus som går under radaren i sykehustestingen. Derfor er fyrtårnsystemet spesielt viktig også i en beredskapssituasjon og i fasene før en pandemi erklæres.

Fyrtårnprøvene gir verdifull innsikt

Prøvene fra fyrtårnleger er de med best kvalitet for influensaovervåking i befolkningen. De bidrar vesentlig til den nasjonale og internasjonale overvåkingen av influensa og bidrar også derfor til at vi få bedre og mer treffsikre vaksiner.

Nå ser vi at antallet prøver FHI mottar for den enkelte uke er litt for lavt til å gi robust statistikk, og den geografiske dekningen er svak i enkelte deler av landet, spesielt i de nordligste fylkene. Folkehelseinstituttet ønsker derfor å inkludere flere fyrtårnleger i nettverket.

Folkehelseinstituttet trenger flere fyrtårnleger. Er du FHI's nye fyrtårnlege? 

(lenke til FHIs side om overvåkingssystemet for influensa, hvor det mer praktiske omkring fyrtårnsystemet er omtalt) eller kontakt oss på NIC-Norway@fhi.no

Folkehelseinstituttet trenger flere fyrtårnleger

Fyrtårnlege - hva er det?: Fyrtårnsystemet for influensa