Fysiologiske endringer etter et svangerskap

Det er en studie publisert i Science Advances¹ som har fulgt den fysiologiske utviklingen hos mer enn 300.000 kvinner i Israel gjennom å gjøre 44 millioner målinger av 76 ulike laboratorieprøver fra uke 20 før graviditeten til uke 80 etter fødselen. Prøvene ble målt ukentlig i denne perioden. De inkluderte var kvinner i alderen 20 til 35 år, som ikke brukte medisiner og som ikke hadde noen kronisk sykdom.

Studien innebærer en betydelig økning i kunnskapen om hva som skjer i kvinnekroppen gjennom et svangerskap. Tidligere studier har basert seg på langt færre deltakere, færre parametre og har i liten grad fulgt utviklingen av disse parametrene over tid.

Under graviditeten gjennomgår moren fysiologiske endringer som støtter fosterets vekst og utvikling. Det kardiovaskulære, respiratoriske, nyre-, gastrointestinale, skjelett-, metabolske, endokrine og immunsystemet påvirkes alle av fosterbehov og massiv endokrin sekresjon fra placenta^2-4. Økt etterspørsel etter oksygen og næringsstoffer fører til en økning i hjertevolum og opptil 50 prosent vekst i blodvolum. Nyrene øker den glomerulære filtrasjonshastigheten, noe som fører til økt urinproduksjon. Immunsystemet moduleres for å forhindre avstøtning av fosteret, og koagulasjon og røde blodlegemer viser markante endringer. Metabolismen skifter til økt insulinresistens og lipidproduksjon for å tilføre energi til fostervekst.

Fødselen markerer en dyp endring ettersom fosteret og morkaken forlater kroppen og brått opphører deres metabolske og endokrine effekter. Moren gjennomgår en rekke tilpasninger der ulike fysiologiske systemer gjenoppretter seg med ulike tidsskalaer – fra timer til måneder⁵. Graviditet og postpartum er perioder med økt risiko for komplikasjoner inkludert svangerskapsdiabetes, postpartum blødning, anemi, depresjon og eklampsi.

Omtrent halvparten av labprøvene tar fra 1 måned til et år før de er tilbake til baseline postpartum, og demonstrerer den fysiologiske belastningen ved fødsel. 47 prosent av prøvene hadde stabilisert seg 1 måned etter fødselen, 12 prosent i løpet av de neste 4-10 ukene og 41 prosent først etter 10 uker. Blant de prøvene som det tok lengst tid før normalisering, var ALP og transaminaser, fosfor, urinsyre, kolesterol og folinsyre.

Presisjonen av dataene avslørte effekter av tilskudd før graviditet, overskudd etter fødsel og intrikate tidsmessige responser på endringer i blodvolum og nyrefiltreringshastighet. Graviditetskomplikasjoner - svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning og blødning etter fødselen - viste tydelige dynamiske endringer. Og dataene tyder på at det kan være mulig å identifisere kvinner som er i risiko for disse komplikasjonene, før de blir gravide.

Disse resultatene gir et omfattende dynamisk portrett av svangerskapets systemfysiologi. Resultatene viser at den postnatale perioden i kroppen varer lengre enn mange har trodd.