Fysisk form og dødelighet av alle årsaker hos eldre

Det er en kohortstudie fra Taiwan, publisert i JAMA Network, som har undersøkt dette¹. Forfatternes hypotese var at objektiv vurdering av fysisk form kan fungere som en klinisk relevant indikator på fysiologisk reserve. Det finnes lite dokumentasjonen fra store kohorter som har vurdert ulike komponenter ved fysisk form.

Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for sunn aldring og er forbundet med redusert risiko for hjerte- og karsykdom, funksjonssvikt og for tidlig død^2-3. Til tross for denne dokumentasjonen er klinisk risikostratifisering blant eldre fortsatt begrenset. Dagens prognostiske modeller baserer seg i stor grad på komorbiditet og sykdomsspesifikke indikatorer, noe som har begrenset verdi for den bredere gruppen eldre i prekliniske stadier av funksjonssvikt⁴.

Denne landsomfattende kohortstudien omfattet hjemmeboende voksne på 65 år eller eldre i Taiwan som gjennomførte en standardisert fysisk test. Fysisk form ble vurdert innenfor fire områder:

• kondisjon (to-minutters trinn-test),
• muskelstyrke (tester med armbøy og oppreising fra stol, begge av 30 sekunders varighet),
• bevegelighet (tester for å nå bak ryggen og tøyning sittende på stol)
• samt balanse og smidighet (stå på ett ben og «8-foot up-and-go»-testen).
• En samlet indeks for fysisk form ble utarbeidet ved å summere kjønnsspesifikke persentilrangeringer fra alle de sju testene.

Hovedutfallsmålet var dødelighet av alle årsaker, fastslått gjennom kobling til det nasjonale dødsårsaksregisteret.

13.423 deltakere inngikk i studien. Gjennomsnittsalderen var 73 år og 63 prosent var kvinner. I løpet av observasjonsperioden på 7 år døde 1631 av deltakerne. Sammenlignet med kvintilen med lavest prestasjonsnivå, hadde deltakerne i kvintilen med høyest prestasjonsnivå høygradig signifikant lavere dødelighet av alle årsaker basert på hver av de fire testene av fysisk form. Indeksen som sammenfattet alle testene viste den laveste risikoen for dødelighet av alle årsaker (justert hazard ratio 0,39 [95 % KI 0,32–0,48]).

I sin oppsummering skriver forfatterne at i denne kohortstudien av eldre voksne var objektivt målt fysisk form – særlig balanse og smidighet, styrke i underkroppen samt kondisjon – assosiert med lavere dødelighet av alle årsaker, med en tydelig dose-respons-sammenheng. Funnene tyder på at integrering av objektive vurderinger av fysisk form i rutinemessig praksis kan bidra til bedre risikostratifisering og legge til rette for funksjonsrettede tiltak for eldre voksne.