Fysisk form og risiko for psykiske lidelser hos barn og ungdom

"Sengeråtning" ("bedrotting") er et nytt begrep som betegner dagens utvikling der barn og unge blir liggende i senga i lengre perioder, ikke for å sove, men for å drive med passive skjermaktiviteter¹. Dette fører til sosial isolasjon, nedsatt fysisk aktivitet og økt risiko for depresjon og angst.

En nasjonal kohortstudie fra Taiwan publisert i JAMA Pediatrics² har undersøkt sammenhengen mellom fysisk form og risikoen for å utvikle psykiske lidelser blant barn og unge. Dataene ble innhentet i perioden 2009 til 2019 og inkluderte nær 2 millioner deltakere i alderen 10 til 11 år.

Resultatene viste at deltakere med bedre fysisk form hadde lavere forekomst av angstlidelser, depressive lidelser og ADHD. Funnene indikerte en doseavhengig sammenheng, noe som tyder på at forbedret kardiorespiratorisk kondisjon, muskulær utholdenhet og muskelkraft var forbundet med redusert forekomst av psykiske lidelser. Resultatene holdt seg også etter å ha justert for forstyrrende faktorer som alder, kroppsmasseindeks, komorbiditeter, urbanisering og fødselsår.

Gitt de positive sammenhengene som er registrert mellom forbedret fysisk form og forekomsten av psykiske lidelser, bør vi ifølge forfatterne vurdere hvordan vi kan implementere treningsprogrammer for barn og ungdom som forhindrer psykiske lidelser.

I en kommentar til artikkelen¹ påpekes det at trening og fysisk aktivitet også har sosiale og miljømessige gevinster som deltakelse i sport, etablering av gode sosiale nettverk og økt eksponering for sollys som stimulerer produksjonen av vitamin D, et ernæringsproblem blant barn og unge som disponerer for depresjon og dårlig generell helsetilstand.