Genterapi kan senke kolesterol permanent

Den første studien, en fase Ib-studie, med bruk av genredigeringsteknikken kjent som base-redigering ("base editing")¹ på mennesker, har vist lovende resultater i behandlingen av høyt kolesterol. Studien ble gjennomført i Storbritannia og New Zealand. Det er Nature News som melder dette i en artikkel².

Teknikken innebærer en injeksjon av et stoff kalt VERVE-101 som permanent deaktiverer et gen som er aktivt i leveren og kalles PCSK9³. Dette genet (enzymet) kontrollerer nivået på LDL-kolesterolet, som spiller en sentral rolle i utviklingen av hjertesykdom. Produsenten av VERVE-101 rapporterer at én injeksjon av stoffet førte til opptil 55 prosent reduksjon i nivået av LDL blant 10 pasienter med familiær hyperkolesterolemi. En reduksjon som er langt høyere enn den som oppnås med et statin.

Baseredigeringen av kun ett basepar med DNA ved hjelp av CRISPR-teknologi⁴ viser seg å ha klinisk effekt. Behandlingen har et potensiale til å åpne en ny måte å behandle koronarsykdom på med kun én injeksjon i stedet for å ta piller hver dag. Bekymringen er at utprøvingen ga to alvorlige tilfeller av mulige bivirkninger, hvorav den ene døde.

Baseredigering bruker CRISPR–Cas9-maskineri for å gjøre svært presise redigeringer av et gen – ved kjemisk å endre enkeltnukleotidbaser – uten å bryte de doble DNA-trådene slik andre genredigeringsmetoder gjør.

VERVE-101 består av to RNA-molekyler - et messenger-RNA-molekyl som redigerer adeninbaser i DNA og et "guide-RNA"-molekyl som brukes til å gjenkjenne PCSK9 - pakket i en lipid-nanopartikkel. Etter at behandlingen er injisert, tar leverceller opp disse nanopartiklene. Når de er inne i cellene, tar de seg inn i kjernene. Deretter gjør baseeditoren en enkeltbokstavsendring til PCSK9-gensekvensen, og bytter en adeninbase med en guaninbase. Dette slår av genet og forhindrer leverceller i å produsere PCSK9-proteinet.

Behandlingen har noen bivirkninger: Deltakerne opplevde korte influensalignende symptomer, inkludert feber, hodepine og kroppssmerter, samt en midlertidig økning i leverenzymer, som ble normalisert i løpet av dager. Det var imidlertid to tilfeller av hjerteattakk i nær tilknytning til injeksjonen, hvorav den ene døde. Sikkerhetsvurderinger av disse to tilfellene kan tyde på at de ikke var relatert til behandlingen.

Utprøvingen fortsetter nå med en fase II-studie.