Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Genterapi mot epilepsi

En klinisk studie med tre personer med behandlingsresistent epilepsi testet en kombinasjon av genbærende virus direkte injisert i hjernen og et oralt legemiddel.

Illustrasjon av nerveceller og deres mange nervetråder
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

16. nov. 2026

Det er en eksperimentell studie fra Kina publisert som en korrespondanse i New England Journal of Medicine1, og som er omtalt i Nature News2. Studien presenterer resultatene av en individuelt målrettet genterapi hos 3 pasienter med behandlingsresistent epilepsi der genladete virus ble injisert direkte inn i hjernen.

Annonse

Bakgrunnen for dette prosjektet er at omtrent 30 prosent av pasienter med epilepsi er resistente mot legemiddelbehandling, og både farmakologisk og kirurgisk behandling har betydelige begrensninger.

Hos hver deltaker i studien ble genterapien rettet presist mot et lite område av hjernevevet som var kilden til anfallene. Virusene fraktet et gen som gjør nerveceller følsomme for et bestemt legemiddel; dette fungerer som en slags «dimmer» for behandlingen. Ved å kombinere genterapi med et legemiddel – en tilnærming kjent som kjemogenetikk – kan forskerne justere behandlingens styrke, noe som ikke er mulig med andre former for genterapi. 

Felles for de tre deltakerne var at de hadde ensidig arrdannelse, sklerose, i hippocampus. De hadde hatt epilepsi i 10-25 år og hadde utviklet resistens mot minst to antiepileptika. Før studiestart hadde de minst 2 anfall per måned, observert over 3 måneder. Etter behandlingen falt antallet epileptiske anfall deltakerne hadde per måned med mer enn 90 prosent, og det var ingen alvorlige bivirkninger.

Studien er liten, og det er usikkerhet om langtidseffekten av medikamentet som ble gitt, det antipsykotiske midlet klozapin. Dette legemidlet har blitt forbundet med kardiovaskulære problemer og andre negative effekter.

Forskerne brukte et adenovirus til å transportere genet til nevroner i det affiserte området. Injeksjonen ble gitt direkte inn i hippocampus. Genet ble modifisert til å produsere proteiner spesifikt i eksitatoriske celler – de cellene som er involvert i anfall. Genet instruerte nevronene til å produsere en reseptor som binder seg til klozapin, et legemiddel som kan passere blod-hjerne-barrieren. Klozapin virker som en bryter og aktiverer disse reseptorene. Deremed reduseres aktiviteten i de målrettede nevronene, noe som demper den unormale elektriske aktiviteten som utløser anfall.

Siden terapien injiseres direkte inn i hjernen, behøves små virusdoser, noe som er viktig for å unngå ugunstige hendelser.

Denne innovative behandlingsmetoden er langt mindre inngripende enn andre alternativer som innebærer kirurgisk fjerning eller laserbehandling av hjernevevet som er kilden til de epileptiske anfallene. Det kan på sikt gi håp om bedre behandling av resistente tilfeller av epilepsi.

  1. Dai Y, Liu Q, Wang Y, et al. Chemogenetic Neuromodulation for Refractory Epilepsy. N Engl J Med. 2026;395(18):1867-1869. doi:10.1056/NEJMc2606815 DOI
  2. Lenharo M. Epileptic seizures nearly vanish after people receive experimental gene therapy in their brains. Nature News, 04 November 2026. www.nature.com
Annonse
Annonse