GLP-1 agonister og kolorektalkreft

Glukagonliknende peptid 1 reseptor agonister (GLP-1RAs) brukes i behandlingen av diabetes type 2. Ikke bare senker de plasmaglukosen, de induserer også vekttap og modulerer immunfunksjoner¹. Siden overvekt og fedme er viktige risikofaktorer for kolorektalkreft², antas det at GLP-1RAs vil redusere risikoen for kolorektalkreft hos pasienter med type 2-diabetes sammenlignet med andre antidiabetika.

Dette var bakgrunnen for en retrospektiv kohortstudie i USA publisert i JAMA Oncology der man sammenlignet GLP-1RAs med 7 andre antidiabetika³.

Studiepopulasjonen bestod av 1.221.218 pasienter med type 2-diabetes som hadde fått utskrevet antidiabetika i perioden 2005 til 2019. GLP-1RAs ble sammenlignet med insulin, metformin, alfa-glukosidase-hemmere, dipeptidyl-peptidase 4 (DPP-4)-hemmere, natrium-glukose-kotransporter-2 (SGLT2)-hemmere, sulfonylurea og tiazolidindioner.

De to kohortene, GLP-1RA-brukere og ikke-GLP-1RA-brukere (med 7 undergrupper), ble matchet på en rekke faktorer. Utfallsmålet var insidens av kolorektalkreft i løpet av observasjonsperioden på 15 år.

Resultatene viste at bruk av GLP-1RAs var forbundet med nedsatt risiko for kolorektalkreft sammenlignet med (HR = hazard ratio)

• insulin: HR 0,56, 95% KI 0.44-0.72.
• metformin: HR 0,75, 95% KI 0,58-0,97.
• Det samme gjaldt for SGLT2-hemmere, sulfonylurea og tiazolidindioner, og med lavere, men ikke statistisk signifikant risiko sammenlignet med alfa-glukosidase eller DPP-4-hemmere.

GLP-1RA-brukere med overvekt/fedme hadde enda lavere risiko for kolorektalkreft sammenlignet med insulin (HR 0,50, 95% KI 0,33-0,75), metformin (HR 0,58, 95% KI 0,38-0,89) og de øvrige antidiabetika. 

Oppsummert var GLP-1RA i denne kohortstudien assosiert med redusert risiko for kolorektalkreft hos pasienter med type 2-diabetes med og uten fedme/overvekt, men effekten var større hos pasienter med fedme/overvekt, noe som tyder på en potensiell beskyttende effekt mot kolorektalkreft delvis mediert av vekttap og andre mekanismer som ikke er relatert til vekttap.

Mer forskning trengs for å undersøke effektene hos pasienter som tidligere har blitt behandlet med andre antidiabetika, samt å klargjøre underliggende mekanismer. Det er også ønskelig å se om det er tilsvarende effekter ved andre fedmerelaterte kreftsykdommer.