GLP-1 agonister og kreftrisiko
Er det å ta glukagonlignende peptid-1-reseptoragonister (GLP-1RA) assosiert med risikoen for å utvikle kreft blant voksne med fedme?

Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
29. sep. 2025
I Norge har vel 20 prosent av den voksne befolkningen fedme (KMI ≥ 30). Antallet med fedme har doblet seg siden årtusenskiftet, og Norge ligger over gjennomsnittet for europeiske land.
Fedme øker betydelig risikoen for å utvikle flere alvorlige tilstander, inkludert type 2-diabetes.2 Fedme er også assosiert med minst 13 typer kreft,2 noe som utgjør omtrent 40 prosent av alle kreftdiagnoser hvert år i USA.4 Ettersom fedmefrekvensene fortsetter å øke, er det viktig å identifisere effektive intervensjoner for å redusere kreftrisiko 5,6.
GLP-1RAs har vist seg gunstig i behandlingen av fedme og relaterte tilstander. Nye studier tyder på at GLP-1RAs også kan påvirke kreftrisikoen.
Formålet med den aktuelle retrospektive kohortstudien publisert i JAMA Oncology, var å sammenligne insidensen av 14 ulike kreftsykdommer blant voksne med fedme som brukte GLP-1RAs versus de som ikke brukte slike medisiner.
Totalt inngikk 86.632 deltakerne fra Florida i studien. Gjennomsnittsalderen var 52 år og 68 prosent var kvinner. Det var 43.317 GLP-1RA brukere og 43.315 ikke-brukere. Insidensen av de 14 krefttypene var henholdsvis 13,6 vs 16,4 per 1000 personår, signifikant lavere blant GLP-RA brukerne (hazard ratio (HR) 0,83, 95% KI 0,76-0,91).
GLP-1RA bruk var assosiert med laverer risiko for
- endometriekreft: HR 0,75 (95% KI 0,57-0,99)
- ovarialkreft: HR 0,53 (95% KI 0,29-0,99)
- meningioma: HR 0,69 (95% KI 0,48-0,97)
GLP-1RA var assosiert med en marginalt ikke-signifikant økt risiko for nyrekreft: HR 1,38 (95% KI 0,99-1,93).
Oppsummert fant denne retrospektive kohortstudien at bruk av GLP-1RA var assosiert med en redusert total risiko for kreft, inkludert lavere risiko for endometrie-, ovarial- og meningeomkreft, blant pasienter med fedme eller overvekt. Men å ta GLP-1RA kan være assosiert med økt risiko for nyrekreft, noe som understreker behovet for langsiktig oppfølging for å klargjøre de underliggende mekanismene og de kliniske implikasjonene av disse funnene.