Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

GLP-1 agonister og risiko for Parkinsons sykdom ved type 2-diabetes

Det er likhetstrekk mellom de patogenetiske mekanismen til type 2-diabetes og Parkinsons sykdom. Kan det indikere at nye antidiabetika kan påvirke insidensen av Parkinsons sykdom?

Parkinson
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

15. okt. 2024

Parkinsons sykdom er den nest vanligste nevrodegenerative sykdommen etter Alzheimers sykdom1. Cirka en prosent av den norske befolkningen over 65 år har Parkinsons sykdom. Forekomsten øker med stigende alder. Hos 5-10 prosent utvikler tilstanden seg før fylte 40 år. Gjennomsnittsalder for debut er mellom 60-65 år. Sykdommen forekommer litt hyppigere hos menn, 3:2. Ifølge amerikanske tall er forekomsten antatt å fordobles innen 20402.

Annonse

Det finnes ingen farmakologisk behandling som kan helbrede eller forsinke progresjonen av sykdommen. Selv om den eksakte underliggende etiologien er ukjent, tyder økende dokumentasjon på at det er en sammenheng mellom type 2-diabetes og Parkinsons sykdom. Begge tilstandene har likheter i patogenetiske mekanismer som dysregulering av insulin, mitokondriedysfunksjon og nevroinflammasjon. Det kan indikere at det er en mulighet for at visse glukosesenkende medikamenter som brukes i behandlingen av type 2-diabetes, har et potensiale til å forebygge eller behandle Parkinsons sykdom.

Tidligere studier tyder på at glukagonlignende peptid-1-reseptoragonister (GLP-1RA) kan ha en sykdomsmodifiserende effekt ved utvikling av Parkinsons sykdom (PD), men populasjonsstudier har gitt inkonsistente resultater3-5.

Formålet med den aktuelle populasjonsbaserte kohortstudien publisert i Movement Disorders6 var å sammenligne risikoen for Parkinsons sykdom blant eldre pasienter (≥66) med type 2-diabetes som brukte GLP-1RA, med pasienter som brukte dipeptidyl peptidase 4 hemmere (DPP4i).

Studien inkluderte 89.074 pasienter som enten brukte GLP-1RA (n=30.091) eller DPP4i (n=58.983). Insidensraten for Parkinsons sykdom var lavere blant GLP-1RA-brukerne enn blant DPP4i-brukerne (2,85 vs 3,92 pasienter per 1000 personår). GLP-1RA-brukerne hadde 23 prosent lavere risiko for Parkinsons sykdom enn DPP4i-brukerne (HR, 0.77; 95% KI 0.63-0.95).

Forfatterne konkluderer at blant eldre pasienter med type 2-diabetes var GLP1-RA signifikant assosiert med redusert risiko for å utvikle Parkinsons sykdom sammenlignet med de som brukte DPP4i.

  1. Zhang Q, Chen W, Tan S, Lin T. Stem Cells for Modeling and Therapy of Parkinson's Disease. Hum Gene Ther. 2017;28(1):85-98. doi:10.1089/hum.2016.116 DOI
  2. National Institute of Neurological Disorders and Stroke. Parkinson's Disease: Challenges, Progress, and Promise. September 30, 2015 www.ninds.nih.gov
  3. Svenningsson P, Wirdefeldt K, Yin L, et al. Reduced incidence of Parkinson's disease after dipeptidyl peptidase-4 inhibitors-A nationwide case-control study. Mov Disord. 2016;31(9):1422-1423. doi:10.1002/mds.26734 DOI
  4. Brauer R, Wei L, Ma T, et al. Diabetes medications and risk of Parkinson's disease: a cohort study of patients with diabetes. Brain. 2020;143(10):3067-3076. doi:10.1093/brain/awaa262 DOI
  5. Sunnarborg K, Tiihonen M, Huovinen M, Koponen M, Hartikainen S, Tolppanen AM. Association between different diabetes medication classes and risk of Parkinson's disease in people with diabetes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2022;31(8):875-882. doi:10.1002/pds.5448 DOI
  6. Tang H, Lu Y, Okun MS, et al. Glucagon-Like Peptide-1 Receptor Agonists and Risk of Parkinson's Disease in Patients with Type 2 Diabetes: A Population-Based Cohort Study. Mov Disord. Published online August 27, 2024. doi:10.1002/mds.29992 DOI
Annonse
Annonse