GLP-1R som en potensiell kobling mellom diabetes og Alzheimers sykdom

En oversiktsartikkel i Frontiers in Aging Neuroscience har sett nærmere på denne mulige sammenhengen¹.

Alzheimers sykdom (AD) er en progressiv nevrodegenerativ tilstand preget av hukommelsestap og kognitiv dysfunksjon². I følge statistikk er det for tiden omtrent 50 millioner mennesker som lever med AD over hele verden, og dette tallet forventes å øke til 152 millioner innen 2050 ettersom befolkningen eldes, noe som gjør det til en stor utfordring for global folkehelse³. Til tross for omfattende forskning og kliniske studier utført på de underliggende mekanismene, er etiologien og patogenesen til AD fortsatt ufullstendig forstått.

Den glukagonlignende peptid-1-reseptoren (GLP-1R) er et nøkkelmål for behandling av diabetes mellitus (DM), og GLP-1R-agonister er farmasøytiske forbindelser som brukes i behandlingen av DM. Nyere studier har imidlertid avslørt potensialet for at disse forbindelsene også kan påvirke den patologiske prosessen med AD. Disse virkningene inkluderer antiinflammatoriske effekter, redusert amyloid-beta (Aβ) avsetning, redusert tau-proteinhyperfosforylering og forbedret insulinsignalering⁴.

AD og DM deler en rekke patofysiologiske mekanismer, spesielt forstyrrelsen av insulinsignalveier i hjernen. Disse funnene understreker ytterligere forestillingen om at GLP-1R spiller en sentral rolle i begge sykdommene. GLP-1R ser ut til ikke bare å spille en viktig rolle i behandlingen av DM og AD, men kan også tjene som en bro mellom disse to sykdommene.

Fremtidig forskning bør fokusere på å belyse de detaljerte molekylære mekanismene som ligger til grunn for virkningene til GLP-1R i begge sykdommer og utforske utviklingen av GLP-1R-agonister med doble terapeutiske fordeler for AD og DM. Dette kan bane vei for innovative integrerte behandlingsstrategier for å forbedre resultatene for pasienter som er berørt av disse sammenvevde tilstandene.