Gluteneksponering og diagnostiske tester

Gluteneksponering brukes i diagnostikken av cøliaki og i klinisk forskning. Vedvarende gluteneksponering gir pålitelige histologiske endringer men er plagsomt. I den aktuelle studien undersøkte forskerne flere biomarkørers evne til å bedømme sykdomsaktivitet ved hjelp av to glutendoser¹. Målet med studien var å finne biomarkører som kunne supplere eller erstatte histologi.

Studien var en randomisert, dobbel-blind, studie med 2 testdoser med gluten. 14 voksne med cøliaki dokumentert med biopsi/histologi ble randomisert til 3 g eller 10 g gluten daglig i 14 dager. En rekke biomarkører ble registrert inkludert histologi fra tarmen.

Samtlige biomarkører viste endringer som følge av gluteneksponeringen. Men tid til maksimalt utslag, størrelsen på utslaget og gluten dose-respons forholdet varierte. Villøs høyde:kryptedybde, videokapsel endoskopi, enzyme-linked immune absorbent spot (ELISpot), CD8 T-celler, intraepiteliale leukocytter (IELs) og HLA-DQ2 gluten spesifikke CD4 T-celler viste signifikante utslag fra baseline etter eksponering for 10 g gluten, mens symptomer ga utslag ved 3 g. Symptomer og plasma interleukin-2 (IL-2) nivåene økte signfikant eller nær signifikant på begge dosene. IL-2 kom først og var en mest sensitive markøren for akutt gluteneksponering.

Forskerne konkluderer at moderne biomarkører er sensitive og responsive til gluteneksponering, noe som kan gjøre det mulig å bruke mindre invasive og mindre doser/varighet med gluteneksponering. Studien anses som en pilotstudie for en større studie.