Hemiprotese eller totalprotese ved lårhalsbrudd?

Ved dislokerte lårhalsbrudd er det usikkerhet om effekten av å gjøre en total hofteartroplastikk sammenlignet med en hemiartroplastikk.

I den aktuelle studien fra Canada ble 1495 pasienter 50 år eller eldre inkludert og randomisert til enten innsetting av totalprotese eller hemiprotese¹ . Alle hadde et dislokert lårhalsbrudd, og alle hadde før skaden vært oppegående uten behov for hjelp til å forflytte seg. Studien ble gjennomført ved 80 senter i 10 land. Det primære utfallsmålet var behovet for en sekundær hofteoperasjon innen 24 måneder etter det første inngrepet. Sekundære endepunkter var død, alvorlige bivirkninger, hofterelaterte komplikasjoner, helserelatert livskvalitet, funksjon og total helse.

I totalprotese-gruppen måtte 57 av 718 pasienter (7.9 prosent) og i hemiprotese-gruppen 60 av 723 (8.3 prosent) gjennom en sekundær operasjon (hazard ratio 0.95, 95% KI 0.64-1.40). Ustabil hofte eller dislokasjon forekom hos 34 pasienter (4.7 prosent) i totalprotese-gruppen og blant 17 pasienter (2.4 prosent) i hemiprotese-gruppen (HR 2.00, 95% KI 0.97-4.09). Funksjonskåre var beskjedent i favør av total hofteprotese. Mortaliteten var den samme i begge gruppene, og det var små forskjeller i alvorlige bivirkninger.

Forfatterne konkluderer at blant oppegående pasienter med dislokert lårhalsbrudd var det ingen forskjell i behovet for en sekundær operasjon. Innsetting av total hofteprotese ga en klinisk uviktig bedring i forhold til hemiprotese når det gjaldt funksjon og livskvalitet i løpet av en observasjonsperiode på 24 måneder.