Høyere forekomst av diabetes med stigende utendørstemperatur

Forekomsten av type 2-diabetes øker over hele verden. I 2015 hadde på verdensbasis 415 millioner voksne diabetes, og det antas at forekomsten vil øke med ca. 55% opp til 642 millioner i 2040¹. I høyinntektsland har 91% av dem med diabetes, type 2-diabetes. Denne type 2-diabetes epidemien henger nøye sammen med den globale fedme epidemien.

Nå er det kommet studier som antyder at også global oppvarming bidrar til diabetes epidemien.

En amerikansk studie har sett på sammenhengen mellom utendørstemperaturen og antall nye tilfeller (insidensen) av diabetes i USA samt forekomsten (prevalens) av glukoseintoleranse rundt om i verden².

Forskerne så på sammenhengen mellom gjennomsnittlig årstemperatur og insidensen av diabetes i perioden 1996 til 2009 i hver stat i USA. På verdensbasis studerte forskerne sammenhengen mellom gjennomsnittlig årlig temperatur og prevalens av glukoseintoleranse.

Resultatene viste at i gjennomsnitt per 1°C økning i temperatur, så steg den aldersjusterte insidensen av diabetes med 0.314 (95% KI 0.194 til 0.434) per 1000. Tilsvarende, prevalens av glukoseintoleranse på verdensbasis økte med 0.170% (95% KI 0.107% til 0.234%) per 1°C stigning i temperatur. Disse sammenhengene var fortsatt tilstede etter at forskerne hadde justert for overvekt/fedme.

I følge forskerne indikerer funnene at insidensen av diabetes i USA og prevalensen av glukoseintoleranse på verdensbasis øker med økende utendørstemperatur. De fant også at insidensøkningen var høyere i varmere år, og prevalensen av forhøyet, fastende glukose var høyere i varmere land.

Hvordan forklarer forskerne dette?

Brunt fettvev

I de senere år har man oppdaget at brunt fettvev (brown adipose tissue, BAT) er et organ som er i stand til å forbrenne store mengder lipider (fettsyrer) for å skape kroppsvarme³. Det brune fettvevet aktiveres av eksponering for kulde^4-5. Langvarig akklimatisering til kulde er vist å aktivere det brune fettvevet⁵ og kan indusere et beskjedent vekttap⁶. En nylig publisert studie viste at akklimatisering av pasienter med type 2-diabetes til moderat kulde for bare 10 dager, bedret insulinsensitiviteten og reduserte glukosenivået mens kroppsvekten var uforandret⁷. Det er tenkelig at økt tilstrømming av fettsyrer til det brune fettvevet vil føre til et kompensatorisk økt opptak av glukose i annet metabolsk aktivt vev, og på den måten forbedrer insulinsensitiviteten⁸.

Det er tidligere vist at økt aktivitet i brunt fettvev er forbundet med lavere utendørstemperatur og er høyest om vinteren^9-10. Med den antatte rollen til det brune fettvevet i kontrollen av insulinaktiviteten, kombinert med effekten fra omgivelsenes temperatur, tror forskerne at global oppvarming bidrar til dagens diabetes type-2 epidemi. Nylig er det også vist en sammenheng mellom utendørstemperaturen og langtidsblodsukkeret (HbA1c), noe som indikerer at glukosebalansen i kroppen påvirkes av omgivelsenes temperatur¹¹.

Så kanskje bringer det noe godt med seg å bo i et kaldt land som Norge ...