Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Høyt eller lavt karbohydratinnhold i kosten?

Dietter med lavt inntak av karbohydrater har de siste årene vært populære slankemetoder. Vi vet imidlertid ikke hvilken effekt disse kosttiltakene har på lang sikt. Amerikanske forskere har sett nærmere på effekten av ulike mengder karbohydrater i kosten og total dødelighet.

Content Marketing MI fordøyelse

Sist oppdatert:

10. sep. 2018

Helsedirektoratets anbefalinger for fordeling av energigivende næringsstoffer er at karbohydrater bør bidra med 45 til 60 prosent av energiinntaket, fett med 25 til 40 prosent og protein med 10 til 20 prosent1. Såkalte lavkarbo-dietter består typisk av et kosthold med mindre enn 40 prosent av energiinntaket fra karbohydrater.

Annonse

En amerikansk observasjons-studie og metaanalyse (analyse av sammenstilte data fra flere studier) har sett på sammenhengen mellom inntatt mengde av karbohydrater i kosten og total dødelighet (antall dødsfall uavhengig av årsak)2. 15 428 personer mellom 45-64 år deltok i observasjons-studien. Deltakerne gjennomgikk et strukturert kostintervju og møtte til seks samtaler i perioden 1987 til 2017. Personer med manglende kostdata eller med ekstreme kaloriinntak (under 600 kcal eller over 4200 kcal per dag for menn, og under 500 kcal eller over 3600 kcal for kvinner) ble utelatt. 

Da forskerne analyserte data fra observasjons-studien, fant de at gjennomsnittlig energiinntak fra karbohydrater hos deltagerne var 48,9 prosent. De som spiste moderate mengder karbohydrater (fra 50 til 55 prosent av energiinntaket fra karbohydrater) var assosiert med lavest dødelighet.

Ved sammenstilling av data fra observasjons-studien med tall fra sju multinasjonale studier, konkluderte forskerne med at både lavt inntak av karbohydrater (under 40 prosent av energiinntaket fra karbohydrater) og høyt inntak (over 70 prosent av energiinntaket fra karbohydrater), var assosiert med økt dødelighet. Der karbohydratinntaket var lavt, og øvrig fett- og proteininntak først og fremst var plantebasert, var dødeligheten lavere enn dersom øvrig fett- og proteininntak først og fremst var basert på animalske produkter.

Studien har flere svakheter. En av disse er at en observasjons-studie vil kunne inneholde systematiske forskjeller i gruppene som kan bidra til målt utfall. En annen er at forskerne fokuserte på generelt karbohydrat-inntak, et svært bredt spekter av matvarer -og at å se på undergrupper av disse ville kunne nyansert konklusjonen.

  1. Helsedirektoratet. Næringsstoffanbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet; 2018, siden besøkt 27.08.2018. helsedirektoratet.no
  2. Seidelmann SB, Claggett B, Cheng S et al. Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis. Lancet Public Health. 2018. Aug 16. pii: S2468-2667(18)30135-X. PMID: 30122560 PubMed