Hudaldring og aktuelle foryngelsesstrategier

Det mest synlige tegnet på at vi eldes, er de forandringene som skjer med huden. Huden blir med årene tørrere og i økende grad atrofisk, med fine rynker^1-2. Funksjonsforandringer oppstår som følge av nedsatt lipidsyntese, noe som fører til økt vanntap og dehydrering av huden. Det samlede resultatet er redusert barrierefunksjon og økt hudskjørhet³. Imidlertid er miljømessige eller ytre faktorer ansett for å ha en større effekt på hudens utseende enn de indre mekanismene, og de er derfor egnede mål for "antialdrings" terapier.

Av de ytre faktorene er ultrafiolette stråler fra solen akseptert som den primære miljøfaktoren som bidrar til hudens aldring, benevnt fotoaldring.

Den kliniske effekten av fotoaldring varierer; to distinkte fenotyper er identifisert: hypertrofisk og atrofisk. Fargeendringer og slapphet i huden, dype, grove rynker og solelastose er kjennetegn ved den hypertrofiske varianten. I motsetning til dette er den atrofiske fenotypen assosiert med glatt, skinnende, "plump" hud, sammen med rødhet og telangiektasier. Det er også etniske forskjeller. Mens dyspigmentering er det mest fremtredende trekket hos personer i Øst-Asia, er rynker den vanligste endringen blant europeere.

Tobakksrøyking er også anerkjent som en uavhengig risikofaktor for akselerert hudaldring, med et dose-responsforhold mellom antall år med røyking og rynker, selv om innvirkningen på dyspigmentering er mindre tydelig.

En artikkel i British Journal of Dermatology har sett på fenomenet hudaldring og bruk av ulike hudforyngelsesstrategier⁴.

Hudens helse og skjønnhet regnes som en av de viktigste faktorene som oppfattes å representere generell "helse og velvære"; dermed har etterspørselen etter hudforyngelsesstrategier økt raskt. Ifølge den aktuelle artikkelen er det beregnet at den globale omsetningen av slike midler er forventet å øke fra dagens 25 milliarder dollar til rundt 45 milliarder dollar innen år 2030⁵. 

Hudforyngelse kan oppnås på flere måter, alt fra laser- og utstyrsbaserte behandlinger til kjemisk peeling og injiserbare midler. Imidlertid er lokale hudpleieregimer fortsatt hovedbehandlingen for aldrende hud, og alle pasienter som søker hudforyngelse, kan dra nytte av slik pleie med relativt lav risiko.

Den mest effektive lokale foryngelsesbehandlingen er bruk av tretinoin – et reseptbelagt legemiddel som anses å være den kliniske 'gullstandarden'. Det finnes dokumentasjon på at tretinoin induserer reparasjon av huden: bruken reduserer fine og grove rynker og hyperpigmentering, og det forbedrer hudens tekstur⁶. Dog har bruken av tretinoin også sine bivirkninger i form av erytem, kløe, stikkende og brennende ubehag og avskalling.

Erfaringene med tretinoin har gitt opphav til en rekke nye retinoide produkter som brukes i dagens hudpleieprodukter og som har færre bivirkninger. Det gjelder peptider,  antioksidanter og vekstfaktor⁷. Men det finnes også myriader av andre "aktive ingredienser" på markedet, med variabel vitenskapelig dokumentasjon på deres effekt. 

Så hjelper det da å bruke anti-aldrings hudpleieprodukter? Studier og kliniske erfaringer viser at de kan bidra til å bremse aldringstegnene og forbedre hudens utseende. De vil imidlertid ikke kunne stoppe aldring helt. Hudleger anbefaler å bruke hudpleieprodukter med aktive ingredienser som retinol og hyaluronsyre for å maksimere resultatene. Det er også viktig å bruke solbeskyttelse for å redusere tegn på for tidlig aldring av huden og redusere risikoen for hudkreft. For å få de beste resultatene fra disse produktene, foreslår hudleger å starte med ett produkt og unngå å bruke flere antialdringsprodukter samtidig, noe som kan irritere huden.