Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Hva er den prognostiske verdien av kardiovaskulære biomarkører?

Hva er verdien av kardiovaskulære biomarkører når de legges til etablerte risikofaktorer for å forutsi kardiovaskulære hendelser i befolkningen?

Blodprøve
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

30. mai 2024

Tidlig identifisering av individer i befolkningen med høy risiko for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom er viktig i primærforebyggingen av disse sykdommene1. En rekke risikokalkulatorer er utviklet for å beregne det enkelte individs risiko for fremtidige kardiovaskulære hendelser - som NORRISK 22-3.

Annonse

Kardiovaskulære biomarkører, som hjertetroponin, natriuretiske peptider og C-reaktivt protein (CRP), er etablert i klinisk behandling. Ved å bruke nyere, høysensitive hjerte-troponin-analyser, er det mulig å måle konsentrasjonen av disse i den generelle befolkningen, noe som åpner for en bredere anvendelse av denne biomarkøren4.

Formålet med denne multinasjonale studien med analyser på individnivå publisert i JAMA Network5, var å undersøke den prognostiske verdien av disse kardiovaskulære biomarkørene når de ble lagt til etablerte risikofaktorer. Biomarkørene som ble anvendt, var høysensitiv hjertetroponin I, høysensitiv hjertetroponin T, N-terminal pro-B-type natriuretisk peptid, B-type natriuretisk peptid eller høysensitivt C-reaktivt protein.

Det primære utfallsmålet var nyoppstått aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom, som inkluderte alle fatale og ikke-dødelige hendelser. De sekundære utfallene var dødelighet av alle årsaker, hjertesvikt, iskemisk hjerneslag og hjerteinfarkt.

I analysene inngikk data fra 164 054 individer med medianalder 53 år og der 52 prosent var kvinner. Observasjonstiden var knappe 12 år. I løpet av denne perioden var det 17 211 nye tilfeller av aterosklerotiske kardiovaskulære hendelser. Alle biomarkørene var signifikant assosiert med disse hendelsene. Ved å legge til biomarkørene til de etablerte risikofaktorene ble den prediktive verdien av modellen forbedret. Forbedringene var mest uttalte for de sekundære utfallsmålene hjertesvikt og død av alle årsaker. Verdien av biomarkører var større hos personer i alderen 65 år eller eldre sammenlignet med yngre mennesker.

Oppsummert skriver forfatterne at kardiovaskulære biomarkører var sterkt assosiert med fatale og ikke-dødelige kardiovaskulære hendelser og dødelighet. Tilsetningen av biomarkører til etablerte risikofaktorer førte imidlertid kun til en liten forbedring i risikoprediksjonsverdier for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom, men var mer gunstig for hjertesvikt og dødelighet.

  1. Visseren FLJ, Mach F, Smulders YM, et al; ESC National Cardiac Societies; ESC Scientific Document Group. 2021 ESC guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice. Eur Heart J. 2021;42(34):3227-3337. doi:10.1093/eurheartj/ehab484 DOI
  2. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerte- og karsykdom. Risikovurdering og grense for legemiddelbehandling ved forebygging av hjerte- og karsykdom. Sist oppdatert 05. mars 2018. www.helsedirektoratet.no
  3. Selmer R, Igland J, Ariansen I, et al. NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction. Eur J Prev Cardiol. 2017;24(7):773-782. doi:10.1177/2047487317693949 DOI
  4. Westermann D, Neumann JT, Sörensen NA, Blankenberg S. High-sensitivity assays for troponin in patients with cardiac disease. Nat Rev Cardiol. 2017;14(8):472-483. doi:10.1038/nrcardio.2017.48 DOI
  5. Neumann JT, Twerenbold R, Weimann J, et al. Prognostic Value of Cardiovascular Biomarkers in the Population. JAMA. Published online May 13, 2024. doi:10.1001/jama.2024.5596 DOI
Annonse
Annonse