Hva er risikoen for posttrombotisk syndrom etter en dyp venetrombose?

PTS er en kronisk komplikasjon av DVT som manifesterer seg med ulike symptomer av varierende alvorlighetsgrad, alt fra endringer i hudpigmentering og ødem til vedvarende smerter og hudsår som blir til kroniske sår. PTS er vanskelig å forebygge og helbrede til tross for optimal medisinsk behandling¹ og er assosiert med redusert livskvalitet og høye helsekostnader².

Estimater av risiko for PTS blant pasienter med DVT er få og motstridende. En nøkkeldeterminant for risikoen for PTS ser ut til å være DVT-lokasjonen, der mer proksimale DVT-steder er assosiert med høyere PTS-risiko³. Risikoen for PTS øker hvis antikoagulasjonsbehandling for akutt DVT ikke settes i gang i tide, compliance er dårlig eller kompresjonsstrømper ikke brukes rutinemessig. 

Formålet med denne systematiske oversikten og metaanalysen publisert i Journal of Thrombosis and Haemostasis var å beregne risikoen for PTS ut fra den anatomiske lokaliseringen av DVT, samt å kalkulere alders- og kjønnsspesifikke insidenser og prevalenser av PTS i Europa⁴.

Blant 49 studier (N = 14 171; 15 intervensjonelle, 34 observasjonsstudier) var estimert PTS-risiko 51 prosent for iliofemoral, 31 prosent for femoropopliteal og 23 prosent for distal DVT -  forutsatt ingen systematisk bruk av kompresjonsstrømper for proksimal DVT.

Forfatterne anslår at det er 250 000 nye PTS-tilfeller årlig i Europa - insidens 0,34 per 1000 og 4,86 ​​millioner prevalente tilfeller, det vil si en prevalens på 6,5 per 1000.

Oppsummert skriver forfatterne at PTS-risikoen øker med proksimal DVT-utstrekning. Omtrent 5 millioner individer i Europa anslås å leve med PTS, noe som understreker behovet for målrettede forebyggings- og behandlingsstrategier.