Hva gjør vi med stramme tungebånd?

Mange nybakte mødre sliter med ammingen. En nylig publisert studie viste at nær 40 prosent av kvinnene opplevde minst ett problem som smerter ved amming, sprukne brystvorter eller såre bryst¹. Selv om dette gjør ammingen slitsom, er den gode nyheten at det blir bedre med tiden ettersom både mor og baby blir mer erfarne.

Ifølge en artikkel i The New York Times² er det mange som får råd om å klippe tungebåndet til babyen når ammingen ikke går som den skal. Men leger og tannleger er uenige om dette har noen effekt.

Tungebåndet er et bånd på undersiden av tungen som trekker tungen ned. Det oppfattes som stramt når babyen forsøker å løfte tungen, og tungen får en hjerteform fordi midten av tungen holdes nede av et stramt tungebånd. Noen babyer klarer heller ikke å strekke ut tungen forbi gummen eller tennene i undermunnen. Ulike studier viser at 4 til 11 prosent av babyer har stramt tungebånd³.

Mange leger anser stramme tungebånd som harmløse. Det er ingen grunn til å gjøre noe med det, med unntak av de tilfellene der strammingen er uttalt, og det skaper problemer med ammingen.

Klipping av tungebåndet er en enkel og rask prosedyre. Som navnet sier, legen klipper rett og slett over tungebåndet - uten bedøvelse. Babyen skriker, det blør litt, men blødningen og skrikingen gir seg snart. Risikoen for skade er liten, men komplikasjoner skjer. Det finnes imidlertid ikke tall på det, men det anses å skje sjelden.

En Cochrane metaanalyse fra 2017 fant bare 5 høykvalitetsstudier på effekten av å klippe tungebåndet⁴. Studiene viste at klipping av tungebåndet kunne minske smerter i brystvortene, men inngrepet hadde ingen effekt på babyens evne til å få i seg mat. Ingen studier av tilfredsstillende kvalitet har vist at klipping av tungebåndet har noen innvirkning på babyens søvn eller fremtidige tale⁵.

Et dilemma i tolkningen av studier der tungebåndet er klippet, er at tilstanden blir bedre av seg selv over tid. Så hva var det som hjalp? Var det inngrepet eller bare tiden?