Hva vet du om frambøsi eller yaws?

Frambøsi, yaws på engelsk, er en hudsykdom forårsaket av den spiralformede bakterien Treponema pallidum pertenue, en nær slektning til Treponema pallidum pallidum som forårsaker syfilis. Symptombildet har likhetstrekk med syfilis, men sykdommene skiller seg når det gjelder smittemåte¹.

En artikkel i Nature gir oss en oppdatering på status når det gjelder denne tropiske infeksjonssykdommen². Frambøsi er én av 17 sykdommer som Verdens helseorganisasjon klassifiserer som neglisjerte tropiske sykdommer³. I 2012 forpliktet WHO, oppmuntret av forskning på en ny behandling, seg til å utrydde frambøsi innen 2020. Men det er fortsatt tusenvis av tilfeller som rapporteres årlig.

En yaws-infeksjon begynner med vortelignende svulster på huden som blir til sår. Bakterier fra sårene kan spres mellom mennesker gjennom direkte hudkontakt. De fleste lesjonene er på ekstremitetene. Inkubasjonstiden er 9 til 90 dager, i gjennomsnitt 21 dager. Selv om lesjoner kan gro uten behandling, kan bakterien ligge i dvale i kroppen i årevis. Hvis den dukker opp igjen, kan den forårsake smertefull betennelse og ødeleggelse av bein og omkringliggende brusk, noe som kan føre til uførhet i 10 prosent av tilfellene⁴.

Sykdommen finnes først og fremst i fattige samfunn i varme, fuktige og tropiske skogområder i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Stillehavet. De fleste berørte befolkninger bor på landsbygda langt fra helsetjenester. Fattigdom, lave sosioøkonomiske forhold og dårlig personlig hygiene letter spredningen av yaws. Omkring 75-80 prosent av de affiserte er barn under 15 år, høyest insidens er i alderen 6 til 10 år.

Diagnosen kan være vanskelig å stille, da det er en rekke andre årsaker til slik sårdannelse. Å stille en korrekt mikrobiologisk diagnose er mulig, men det er ressurskrevende og lite tilgjengelig i de epidemiske, ressursfattige områdene.

Behandlingen er enkel, kun én peroral dose med azitromycin kan eliminere bakterien til en kostnad på cirka 2 kroner⁵. Således er det en tragedie at sykdommen ikke er utryddet for lengst. WHO hadde som mål å utrydde frambøsi innen 2020, nå er det målet skjøvet til 2030.

I 1952 ble 50 millioner mennesker behandlet med penicllininjeksjoner og den globale byrden ble redusert med 95 prosent. Manglende ressurser og prioriteringer førte til at sykdommen ikke ble utryddet. I 2020 var det 300 bekreftede tilfeller av frambøsi i verden og mer enn 80.000 mistenkte tilfeller. Det er bekymringsfullt at det nå er påvist azitromycin-resistente tilfeller av frambøsi⁶. Det er imidlertid flere aktuelle antibiotika-alternativer til azitromycin, og det arbeides med å utvikle en vaksine mot syfilis som også vil være effektiv mot frambøsi.

I dag er det 15 land som rapporterer om tilfeller av frambøsi, men det er 76 tidligere endemiske land som har stoppet å rapportere og hvor man ikke kjenner til sykdomsforekomsten.

De siste årene er en ny bekymring dukket opp. Tidligere trodde man at mennesket var det eneste individet som kunne få frambøsi, men man har nå funnet at andre primater også kan være infiserte med den samme bakterien, hvilket øker risikoen for smitte⁷. Det er foreløpig uklart hvilken betydning dette har.