Diabetisk retinopati: Hvilken effekt har GLP-1 agonister og SGLT-2 hemmere på progresjonen?

En retrospektiv kohortstudie publisert i American Journal of Ophtalmology har sammenlignet effekten av GLP-1 agonister med effekten av SGLT-1 hemmere hos pasienter med diabetisk retinopati¹. 

De inkluderte pasientene hadde ikke-proliferativ diabetisk retinopati og ble behandlet med monoterapi med GLP-1 agonister eller SGLT-2 hemmere. Pasienter med proliferativ diabetisk retinopati ble ekskludert. Progresjonen til proliferativ diabetisk retinopati og utvikling av diabetisk makulært ødem ble sammenlignet.

Totalt inngikk 6481 pasienter i studien. Progresjonen av den diabetiske retinopatien ble vurdert etter 1 år og 3 år. En større grad av progresjon ble funnet for pasientene som brukte GLP-1 agonister sammenlignet med SGLT-2 hemmere: Relativ risiko var 1,26 etter 1 år og 1,284 etter 3 år. Det samme gjaldt for makulært ødem: Relativ risiko var 1,24 etter 1 år og 1,29 etter 3 år. Konfidensintervallene viste at forskjellene var statistisk signifikante, men kanskje ikke særlig klinisk signifikante.

Forfatterne skriver i sin konklusjon at det ble observert en høyere progresjonsrate for proliferativ diabetisk retinopati og risiko for nyoppstått diabetisk makulaødem hos pasienter på monoterapi med GLP-1-agonister sammenlignet med pasienter på SGLT-2-hemmere. Forfatterne mener det er viktig for klinikere å være klar over disse potensielle effektene og vurdere gjeldende retinopatistatus når de starter behandling med nyere hypoglykemiske midler for å sikre at disse pasientene overvåkes på riktig måte for å bremse utviklingen av potensielle synstruende komplikasjoner.