Idrettsutøvere med potensielt farlig hjertesykdom som tar opp igjen sporten

I en artikkel i Journal of the American College of Cardiology¹ rapporteres det om det kliniske utfallet til 76 toppidrettsutøvere med potensielt farlige hjertesykdommer som ble grundig evaluert av eksperter ved fire ulike institusjoner i USA. De fleste utøverne (n=69, 91 prosent) valgte å ta opp igjen idretten i en felles beslutning med eksperten, 3 utøvere (4 prosent) bestemte seg for å slutte, mens 4 (5 prosent) ble nektet å ta opp igjen idretten av legen eller organisasjonen de tilhørte.

Gjennomsnittsalderen var 19,9 år og 72 prosent var menn. Hjertesykdommene de hadde, var hypertrofisk kardiomyopati (53 prosent), langt QT-syndrom (26 prosent), arytmogenisk kardiomyopati (5 prosent), idiopatisk ventrikkelflimmer (3 prosent), dilatert kardiomyopati (7 prosent) og andre potensielt fatale sykdommer.

Utøverne ble behandlet med ulike intervensjoner: medikamenter (45 prosent), implantert hjertestarter (ICD, 32 prosent) og denervering av venstre kardiale sympatikusnerve (8 prosent).

Over halvparten fikk stilt diagnosen ved screening, mens bare 24 prosent presenterte seg med symptomer. De øvrige 23 prosent ble diagnostisert enten ut fra familiehistorie eller etter en urelatert hendelse.

I løpet av den etterfølgende observasjonsperioden på 7,6 år var det kun 3 kardiovaskulære hendelser, ingen av dem fatale. Disse inkluderte et aktivitetsrelatert ICD-sjokk hos en mann med hypertrofisk kardiomyopati, et aktivitetsrelatert krampeanfall hos en mann med langt QT-syndrom og en synkope hos en annen mann med hypertrofisk kardiomyopati. Alle tre hendelsene skjedde blant de 18 utøverne som var symptomatiske før diagnosen, noe som førte til en hendelsesrate på 16 prosent.

Konklusjonen fra denne observasjonsstudien er at idrettsutøvere med potensielt farlige hjertesykdommer kan vende tilbake til sin idrett etter ekspertråd og med lav risiko for en hjertehendelse.

I en kommentarartikkel² fra en hjertespesialist spørres det om denne konklusjonen gjelder for utøvere med symptomatisk tilstand? Har screening av asymptomatiske utøvere noen verdi, redder det liv eller identifiserer det kun utøvere med lav risiko med en hjertetilstand? Uansett mener hjertespesialisten at den viktigste lærdommen fra denne studien bør være å lære utøvere og trenere hjertelungeredning og ha tilgang på hjertestartere³.

Som alltid innser man at det trengs flere og større studier for å finne det endelige svaret.