Ikke-invasiv hjernestimulering kan bedre hukommelsen

Det skjer en rask økning av antall eldre i verden. Denne aldersdemografiske endringen medfører betydelige personlige, sosiale, helsemessige og økonomiske kostnader¹. Svekket hukommelse er en viktig faktor som påvirker de daglige aktiviteter. Men vi påvirkes ikke likt. Noen taper mye av hukommelsen, raskt, og kan ende opp med Alzheimers sykdom eller andre demenssykdommer.

Betydelige fremskritt innen nevrovitenskap har identifisert områder av hjernen og nettverk som er sentrale for vår evne til å huske. Studier har antydet at den rytmiske aktiviteten til kognitive kretsløp kan være viktig for koordineringen av informasjonsbehandling². Det letes etter teknologier som ikke-invasivt kan isolere og forsterke den rytmiske aktiviteten til nevrale kretsløp, inspirert av modeller for sunn aldring, for å avgjøre om det er mulig å beskytte eller til og med forbedre minnefunksjonen for eldre voksne på en rask og bærekraftig måte^2-3.

150 personer i alderen 65 til 88 år i Boston, USA, ble inkludert i en pilotstudie publisert i Nature Neuroscience⁴. De fleste av deltakerne hadde noe redusert hukommelse eller mild kognitiv svikt. De ble behandlet med transkraniell vekselstrømstimulering i 20 minutter over 4 påfølgende dager. Elektrisk strøm ble gitt gjennom elektroder innebygd i en hette som deltakerne hadde på seg. Ved testing 1 måned senere kunne forskerne konstatere at både korttids- og langtidsminnet var forbedret. Effektene ble beskrevet som moderate til store for 85-90 prosent av deltakerne.

På basis av tidligere forskning ble strømmen rettet mot to spesifikke områder av hjernen med to distinkte stimuleringsfrekvenser. Stimulering av den nedre parietale cortex ved en lav frekvens på 4 Hz forbedret selektivt korttidsminnet uten å endre langtidshukommelsen. Mens stimulering av den dorsolaterale prefrontale cortex ved 60 Hz forbedret selektivt langtidshukommelsen, uten å endre korttidshukommelsen. Jo raskere hukommelsen bedret seg under den 4-dagers intervensjonen, jo bedre var hukommelsen etter 1 måned. Forskerne observerte også at deltakerne med den laveste kognitive ytelsen ved start av studien hadde mest nytte av hjernestimuleringen under prosessen og 1 måned senere.

Forskerne observerte ingen skadelige effekter av intervensjonen. De planlegger nå en konvensjonell klinisk studie av personer med Alzheimers sykdom med mer uttalt hukommelsessvikt. Forskerne vil også undersøke om den positive effekten på hukommelsen varer utover 1 måned og hvilke effekter dette har på deltakernes funksjonsevne.