Immunsjekkpunkthemmere øker risikoen for endokrin sykdom

Immunsjekkpunkter er en normal del av immunsystemet. Deres rolle er å forhindre at en immunrespons blir så sterk at den ødelegger friske celler i kroppen.

Immunkontrollpunkter aktiveres når proteiner på overflaten av T-celler i immunsystemet gjenkjenner og binder seg til partnerproteiner på andre celler, for eksempel på tumorceller^1-2. Disse proteinene kalles immunkontrollpunktproteiner. Når sjekkpunktet og partnerproteinene binder seg sammen, sender de et "av"-signal til T-cellene. Dette kan forhindre at immunsystemet ødelegger kreftcellene.

Immunterapimedisiner kalt immunkontrollpunkthemmere (ICIs) virker ved å blokkere kontrollpunktproteiner fra å binde seg til partnerproteinene deres. Dette forhindrer at "av"-signalet sendes, slik at T-cellene kan drepe kreftceller. Oppdagelsen av ICIs har revolusjonert kreftterapien og flere slike medisiner brukes nå i behandlingen av solide tumores.

Dilemmaet er at risikoen og insidensen av endokrine immunrelaterte bivirkninger er kraftig økt etter kreftbehandling med ICIs.

En metaanalyse av 69 randomiserte kliniske studier har undersøkt risikoen for endokrin sykdom som konsekvens av behandling med ICIs³. De fant følgende risikoratioer:

• Hypotyreose: 7.81
• Hypertyreose: 6.02
• Hypofysitt/hypopituitarisme: 2.93
• Binyresvikt: 2.36
• Insulinavhengig diabetes: 1.52

I sin oppsummering skriver forfatterne at risiko, uavhengig av krefttype, og forekomst av endokrine immunrelaterte skader er betydelig økt under ICI-terapi. Kombinasjon av ulike ICI øker risikoen ytterligere, spesielt for hypofysitt/hypopituitarisme.