Initial invasiv eller konservativ behandling av stabil koronarsykdom?

Målet med å behandle pasienter med stabil koronarsykdom er å redusere deres risiko for død og iskemiske hendelser og forbedre deres livskvalitet¹. Før man fikk tilgang til medikament-frigjørende stenter, var det flere studier som undersøkte tilleggseffekten av revaskularisering til medikamentell behandling ved stabil angina^2-3. De fant ingen reduksjon i insidensen av død eller hjerteinfarkt. Heller ikke introduksjonen av medikament-frigjørende stenter har ført til noen tydelig bedring i prognosen i denne pasientgruppen⁴. En invasiv strategi er imidlertid mer effektiv når det gjelder symptomlindring⁵.

Den aktuelle studien publisert i N Engl J Med av pasienter med stabil angina pectoris og moderat til alvorlig iskemi, sammenlignet de kliniske utfallene av pasienter som gjennomgikk invasiv intervensjon + medikamentell behandling med de som kun fikk medikamentell behandling¹. 

5179 pasienter ble randomisert til initial invasiv behandling + medikamenter eller til initial konservativ behandling med medikamenter alene. Det primære utfallsmålet var antall døde av kardiovaskulær sykdom, hjerteinfarkt eller hospitalisering for ustabil angina, hjertesvikt eller resuscitert hjertestans.

Median oppfølgingstid var 3.2 år. 318 primære utfall skjedde i den invasive gruppen og 352 i den konservativt behandlede gruppen. Etter 6 måneder var kumulativ hendelsesrate 5.3 prosent i invasiv-gruppen og 3.4 prosent i konservativ-gruppen. Etter 5 år var de tilsvarende tallene 16.4 prosent og 18.2 prosent. Forskjellene var ikke statistisk signifikante. 145 døde i invasiv-gruppen og 144 i konservativ-gruppen.

Forskerne konkluderer at blant pasienter med stabil koronarsykdom og moderat eller alvorlig iskemi, fant man ikke bevis for at en initial invasiv strategi reduserte risikoen for iskemiske kardiovaskulære hendelser eller død over en median observasjonsperiode på 3.2 år sammenlignet med de som initialt ble behandlet konservativt.