Intraossøs eller intravenøs tilgang ved hjertestans?

Denne danske randomiserte, kontrollerte studien er publisert i New England Journal of Medicine¹.

Hjertestans utenom sykehus er vanlig og er forbundet med høy dødelighet. Anslagsvis 4 millioner slike hendelser skjer over hele verden hvert år, inkludert omtrent 5000 i Danmark^2-3. Bare anslagsvis 14 prosent av pasientene i Danmark overlever i 30 dager eller lenger³.

Internasjonale retningslinjer^4-5 anbefaler bruk av adrenalin hos pasienter med hjertestans som har en ikke-sjokkbar hjerterytme - asystole eller pulsløs elektrisk aktivitet. Ved refraktær sjokkbar rytme - refraktært ventrikkelflimmer eller pulsløs ventrikkeltakykardi - anbefales en kombinasjon av adrenalin og amiodaron eller lidokain. For å få tilført disse midlene er det nødvendig å etablere vaskulær tilgang under hjerteredningen. Både intravenøs og intraossøs vaskulær tilgang brukes rutinemessig ved slike situasjoner ved hjertestans utenom sykehus^6-8.

Formålet med denne studien var å avgjøre om effektiviteten av innledende forsøk på intraossøs vaskulær tilgang eller intravenøs vaskulær tilgang under hjertestans utenom sykehuset ville variere med hensyn til gjenoppretting av spontan sirkulasjon.

1479 pasienter ble inkludert i de primære analysene, 738 i den intraossøse gruppen og 748 i den intravenøse gruppen. Vellykket etablering av vaskulær tilgang etter inntil to forsøk, ble oppnådd hos 92 prosent i den intraossøse gruppen mot 80 prosent i den intravenøse gruppen. Gjenoppretting av spontan sirkulasjon ble oppnådd hos 30 prosent i den intraossøse gruppen mot 29 prosent i den intravenøse gruppen. Etter 30 dager var 89 pasienter (12 prosent) i den intraossøse gruppen og 75 pasienter (10 prosent) i den intravenøse gruppen i live. Et akseptabelt nevrologisk utfall etter 30 dager forelå hos henholdsvis 67 pasienter (9 prosent) og 59 pasienter (8 prosent).

Oppsummert skriver forfatterne at det var ingen signifikant forskjell i vedvarende gjenoppretting av spontan sirkulasjon mellom initial intraossøs og intravenøs vaskulær tilgang hos voksne som hadde hjertestans utenom sykehus.