Intravenøst ​​versus oralt jern ved behandling av jernmangelanemi i svangerskapet

Det er en systematisk oversikt og metaanalyse publisert i JAMA Network som har undersøkt dette¹.

Jernmangelanemi (JMA) forekommer i nær 40 prosent av svangerskap på verdensbasis^2-3. I den norske HUNT-studien fra 2005 hadde om lag 15 prosent av norske kvinner i fertil alder jernmangel og 3 prosent manifest JMA⁴. I en annen norsk studie der nesten 60 prosent av de gravide tilhørte en etnisk minoritetsgruppe, hadde én av tre av alle gravide i studien tidlig i svangerskapet lav jernstatus målt ved ferritin, og 5,9 prosent hadde anemi. Blant de etnisk norske og vesteuropeiske kvinnene var forekomsten av anemi bare 1,8 prosent⁵.

JMA i svangerskapet er knyttet til ugunstige utfall for mor og barn, slik som økt risiko for prematur fødsel, keisersnitt, blodoverføring, blødning etter fødsel, mors død, innleggelse på nyfødtintensivavdeling, lav fødselsvekt og at barnet er lite i forhold til gestasjonsalder⁶. Derfor anbefales jernbehandling ved påvist JMA i svangerskapet³.

Formålet med den aktuelle studien var å sammenligne intravenøst og oralt jern ved behandling av jernmangelanemi og hvilke utfall det hadde for mor og barn. Alle de inkluderte originalstudiene var randomiserte, kontrollerte studier (RCT-er).

Totalt inngikk 29 RCT-er med 11.771 deltakere. Sammenlignet med jern gitt per os, var intravenøs jernbehandling assosiert med høyere gjennomsnittlige nivåer av hemoglobin hos mor og ferritin hos både mor og nyfødt ved fødselen, samt en 37 prosent lavere forekomst av blodoverføring under sykehusoppholdet i forbindelse med fødselen, særlig blant kvinner med et hemoglobinnivå på 9 g/dl eller lavere før behandling. Det ble ikke rapportert om alvorlige bivirkninger. Intravenøs jernbehandling var assosiert med en 43 prosent lavere forekomst av milde bivirkninger.

I denne systematiske oversikten og metaanalysen var intravenøst jern sammenlignet med oralt jern for behandling av jernmangelanemi under graviditet assosiert med forbedrede hematologiske parametere og neonatale jernlagre. Intravenøst jern reduserte behovet for blodtransfusjoner og hadde milde bivirkninger uten å øke risikoen for alvorlige bivirkninger. Disse funnene, kan ifølge forfatterne, støtte en større rolle for intravenøst jern i behandlingen av JMA under graviditet.

Gitt de lave prevalenstallene for jernmangelanemi blant etnisk norske gravide, har slik behandling lav aktualitet i Norge. Derimot kan behovet blant innvandrerkvinner være høyere.