Kan autoimmune sykdommer helbredes?

Autoimmune sykdommer er en mangfoldig gruppe tilstander preget av immunforstyrrelser som forårsaker avvikende B-celle- og T-celle-reaktivitet i normalt vev hos verten¹. Disse sykdommene kan involvere ethvert organsystem og påvirke individer i alle aldre, men de forekommer mye hyppigere blant kvinner. De kliniske manifestasjonene av autoimmun sykdom er svært varierte. Klinisk kan autoimmune sykdommer være organspesifikke eller generaliserte (ikke-organspesifikke)².

Eksempelvis angripes betacellene i pankreas ved type 1-diabetes, mens ved multippel sklerose angriper kroppens immunsystem myelinskjedene som omgir nervene. Og ved cøliaki trigger gluten immunsystemet til å angripe epitellaget i tynntarmen.

For autoimmune sykdommer finnes det i dag ikke behandlinger som helbreder sykdommen³. Det finnes derimot medisiner som kan dempe immunsystemet slik at inflammasjonen minskes og tar vekk de verste symptomene. Ulempen er at slike medisiner øker risikoen for infeksjoner og kreft. Behandlingsopplegget for de ulike sykdommene varierer.

Nature News³ forteller at forskere i flere tiår har forsøkt å temme cellene som er skyld i de autoimmune sykdommene⁴. Ulike metoder har vært forsøkt. Et overordnet mål har vært å prøve å oppnå toleranse - at immunsystemet skal ignorere antigener som tilhører kroppen, mens de skal fortsette å angripe inntrengere. En metode har vært desensitisering hvor forskerne injiserer store mengde av det problematiske antigenet i et forsøk på å slite ut eller deaktivere immuncellene som gjenkjenner antigenet. Det har ført til varierende grader av suksess.

Å identifisere det riktige antigenet er imidlertid vanskelig. Noen autoimmune sykdommer skyldes ett antigen, men for mange sykdommer utvikler kroppen immunreaksjoner mot en rekke ulike antigener (epitop spredning) - og hvilke antigener kan dessuten variere fra person til person. En annen mulighet er å søke etter en hovedbryter som, når den snus, slår av den autoimmune responsen mens den lar immunsystemet være intakt.

Immunologen Pere Santamaria ved University of Calgary i Canada ser ut til å ha funnet en slik mekanisme som kan slå av hovedbryteren. Hans team har utviklet nanopartikler som er dekket med proteiner, store såkalte histokompatible molekyler som stikker ut som pigger fra overflaten av partikkelen. Disse piggene er ment å etterligne de som finnes på immunregulerende celler kjent som antigenpresenterende celler, som plukker opp antigener over hele kroppen og deretter tar dem til T-celler, og forteller cellene om de skal angripe eller ignorere dem.

Santamarias team har forsket på type 1-diabetes, som skyldes mange antigener/epitoper. Teamet har utviklet nanopartikler som får T-celler til å formere seg og forvandles til regulatoriske T-celler, som forflytter seg dit inflammasjonen er^5-6. Der binder og deaktiverer de antigenpresenterende celler som ikke bare bærer antigenet som disse cellene gjenkjenner, men tusenvis av andre antigener som er viktige ved diabetes. Disse cellene kan dermed ikke lenger aktivere immuncellene som driver sykdommen. På en måte fungerer det nanopartikkelsammensmeltede antigenet som en hovedbryter. Foreløpig er ikke metoden testet ut på mennesker.

En liknende metode har vist seg å kunne reversere symptomene til mus med multippel sklerose⁷. Flere liknende eksperimenter er på gang og har vist lovende resultater.

En annen metode innebærer terapier som dreper immuncellene som bidrar til sykdommen. Disse preparatene angriper og dreper B-celler. Det foreligger pilotstudier på 15 pasienter⁸: 8 med lupus, 4 med systemisk sklerose og 3 med idiopatisk inflammatorisk myositt. Symptomene til disse pasientene har bedret seg dramatisk. Men det som er mest overraskende, er at de alle har holdt seg i remisjon, selv etter at de begynte å produsere nye B-celler. Det er som om det å utslette B-cellene førte til en tilbakestilling, resetting, av immunsystemet⁹.

B-celler ser ut til å være et lovende angrepsmål ved mange autoimmune sykdommer¹⁰. I noen av de vanligste sykdommene har B-celler komplekse roller. De produserer ikke bare antistoffer, men sender også ut signaler som utløser betennelse og presenterer antigener til T-celler, og sørger for at angrepet vedvarer og den autoimmune sykdommen forverrer seg. 

Mye forskning og eksperimenter gjenstår. Om det er manipulering av T-cellene eller B-cellene eller en kombinasjon som kan være løsningern, er fortsatt uavklart.