Kan en blodprøve brukes til screening på kolorektalkreft?

Det er en prospektiv befolkningsstudie publisert i JAMA Network som har undersøkt dette¹.

Kolorektalkreft er nest hyppigste kreftform hos kvinner og menn i Norge. Livstidsrisiko er ca. 7 prosent hos menn og ca. 6 prosent hos kvinner innen fylte 80 år². Insidensen er avtakende blant eldre, men tiltakende blant personer under 50 år.

Tall fra USA viser at de fleste dødsfall av kolorektalkreft kunne vært unngått om de cirka 40 prosent av personer i alderen 45 til 75 år som ikke benytter seg av screeningtilbud, hadde deltatt³.

Screening med endoskopi av kolon (f.eks. koloskopi eller fleksibel sigmoidoskopi) eller gjentatte runder med screeningtester for avføring basert på okkult blod, er effektive for å oppdage kreft i tidlige, kurerbare stadier, samt forebygge kreft gjennom deteksjon og fjerning av avanserte prekankrøse lesjoner. Oppslutningen om screeningprogrammer er suboptimal. Det er flere forklaringer på dette: ulempe, ubehag, forlegenhet, aversjon mot å håndtere avføring eller frykt for komplikasjoner.

Den ideelle screeningtesten ville være ikke-invasiv, sensitiv og spesifikk både for tidlig kreft og prekankreøse lesjoner.

Formålet med den aktuelle studien¹ var derfor å evaluere den kliniske ytelsen til en blodbasert DNA-test for sirkulerende tumorer for påvisning av kolorektalkreft i en populasjon med gjennomsnittlig risiko. 

Studien inkluderte 48 995 deltakere i alderen 45 til 85 år med gjennomsnittlig risiko for kolorektalkreft. I en kohort på 27 010 evaluerbare deltakere viste blodprøven 79 prosent sensitivitet for kolorektalkreft og 92 prosent spesifisitet for avansert kolorektal neoplasi ved bruk av koloskopi som referansestandard.

Sensitiviteten for stadium I kolorektalkreft var 57 prosent, men var høyere for mer avanserte stadier (stadium II, 100 prosent; stadium III, 82 prosent; og stadium IV, 100 prosent). Sensitiviteten for avanserte prekankerøse lesjoner var totalt 13 prosent, med en sensitivitet på 29 prosent for carcinoma in situ eller høygradig dysplasi. Sensitiviteten for sessile taggete lesjoner var bare 8 prosent.

Oppsummert skriver forfatterne at i en populasjon med gjennomsnittlig risiko for kolorektalkreft viste en blodbasert screeningtest akseptabel nøyaktighet for påvisning av kolorektalkreft, men påvisning av avanserte prekankrøse lesjoner er fortsatt en utfordring, og det er behov for ytterligere utvikling for å forbedre testsensitiviteten.