Kan GLP-1 medikamenter revolusjonere avhengighetsbehandlingen?

Det er en artikkel i Nature News som melder dette¹.

Fortellinger om personer som tar diabetes og vektreduserende medikamenter som semaglutid og tirzepatid, og som opplever at de brått er i stand til å riste av seg langvarig avhengighet til sigaretter, alkohol og ulike medisiner, brer om seg. Og nå er kliniske data i ferd med å gi støtte til denne effekten.

Tidligere i år viste en randomisert studie fra California at ukentlige injeksjoner med semaglutid førte til markant reduksjon i alkoholinntaket blant alkoholmisbrukere². Et titalls randomiserte kliniske studier pågår nå som tester GLP-1 medisiner mot avhengighetstilstander, og resultater fra disse studiene forventes i løpet av måneder.

Forskere innenfor nevrovitenskap tror vekttapsmedisinene undertrykker avhengighet ved å virke på hormonreseptorer i hjerneregioner som kontrollerer trang, belønning og motivasjon. GLP-1-terapier ser ut til å bidra til å avsløre trangen til alkohol, opioider, nikotin og kokain gjennom noen av de samme hjernebanene som også demper sultsignaler og overspising. Det nevrobiologiske systemet som aktiveres av belønnende stoffer - mat, sex, narkotika, rock and roll - er et felles, universelt system.

Men det advares med at forskningen på dette feltet foreløpig er på et tidlig stadium.

Dyreforsøk utført av svenske forskere ledet av Elisabet Jerlhag Holm, har vist hvordan GLP-1-medisiner kan dempe suget hos rotter og mus mot alkohol, nikotin, og stimulantia som amfetamin og kokain^3-5. Forskerne viste også at GLP-1-terapi kan redusere dyreatferd som ligner på tilbakefall, tilsvarende når folk går tilbake til medisiner etter en periode med avholdenhet⁶. Forskningen til det svenske teamet gikk lenge under radaren, men i 2023 begynte historier å florere om personer som tok semaglutid og som opplevde at trangen til å røyke og drikke alkohol hadde forsvunnet.

De første studiene av effekten av GLP-1-medisiner på avhengighetstilstander ga skuffende resultater, med disse var basert på førstegenerasjons GLP-reseptor agonister. Dagens andregenerasjons GLP-1-medisiner er klart mer potente, og det er disse medikamentene som nå testes ut. I de pågående studiene gjøres funksjonelle MR-undersøkelser i håp om å kunne dokumentere hvordan medikamentene endrer hjernens reaksjon på avhengighetsstoffer.

Forskerne tror at GLP-1-medisinene påvirker hjernens belønningssystem ved å redusere utskillelsen av nevrotransmitteren dopamin, slik at vellysten som disse avhengighetsstoffene gir, blir dempet.

Mye forskning gjenstår før forskerne har verifisert denne effekten av GLP-1-medisiner og medikamentene kan markedsføres for denne indikasjonen. Det er blant annet stor usikkerhet til hvordan disse medisinene virker på individer som er tynne og magre - slik mange misbrukere er - derfor gjøres studier fortrinnsvis på personer med overvekt og fedme. Og er det som i fedmebehandlingen, at når behandlingen opphører, så gjenoppstår avhengigheten?