Kan GLP-1 preparater helbrede hjernesykdommer?

Det er Nature News som melder dette i en nyhetsartikkel¹.

Jakten på GLP-1-legemidler som kan behandle hjernesykdommer, får nå ny giv og økt finansiering. Legemiddelselskaper har kastet seg over utviklingen av GLP-1-relaterte forbindelser for å behandle avhengighet, schizofreni, depresjon og andre tilstander.

Farmafirmaet Eli Lilly publiserte nylig tidlige resultater med legemidlet brenipatid i behandlingen av alkoholmisbruk. Et annet firma, Kariya Pharmaceuticals, har presentert tidlige resultater med et legemiddel mot Parkinsons sykdom.

Forskere har lenge vært interessert i GLP-1-legemidlers potensial for behandling av hjernesykdommer, men det er først nå at legemiddelindustrien ser denne muligheten og er villig til å satse.

Personer som bruker GLP-1-reseptoragonister, rapporterer ofte om manglende lyst til å drikke alkohol eller røyke – en uventet effekt som har vekket interessen hos forskere som studerer avhengighet. I 2025 kom den første kliniske studien av semaglutid hos personer med alkoholbruksforstyrrelse². Studien viste at semaglutid reduserte suget etter alkohol samt forekomsten av episoder med omfattende alkoholinntak over tid. Det førte også til at deltakerne drakk mindre alkohol i en laboratorietest. Senere har to andre studier vist samme effekt^3-4.

Utover alkoholbrukslidelse utføres det nå kliniske studier med brenipatid mot en rekke hjernerelaterte tilstander, inkludert tobakks- og opioidbrukslidelse, depresjon, schizofreni og bipolar lidelse.

Til tross for lovende tidlige resultater ved rus- og avhengighetslidelser, er det ikke helt klart hvordan GLP-1-legemidler kan dempe avhengighet. En hypotese er at de kan dempe hjernens belønningssystem – et system som kan få folk til å spise eller drikke for mye, røyke eller bruke andre rusmidler for å oppnå en følelse av intens nytelse. Men andre forskere tror det er mer komplisert enn som så.

En bekymring ved bruk av GLP-1-legemidler mot avhengighet er at folk utilsiktet kan gå ned for mye i vekt. Så langt er de fleste studier for disse bruksområdene utført på personer med fedme eller overvekt. Men pågående studier har inkludert deltakere med en KMI helt nede i 22, noe som anses å ligge innenfor et sunt område - og så langt har ingen deltakere måttet trekke seg fra studien på grunn av for stort vekttap.

Tidligere forsøk på å behandle Parkinsons sykdom med GLP-1 har mislyktes. Det kan skyldes at legemidler mot hjernesykdommer må trenge dypt inn i hjernen, og at de godkjente GLP-1-molekylene er for store til å kunne passere blod-hjerne-barrieren. Det er nå utviklet et molekyl, KP405, som er så lite at det kommer seg inn i hjernen. Tidlige resultater viser at så er tilfelle, men foreløpig vet vi ikke hvilken effekt dette vil ha.