Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Kan vi stole på "preprint" artikler?

Under covid-pandemien har et økende antall vitenskapelige artikler blitt publisert før fagfellevurderingen og den endelige publiseringen. Kan vi stole på slike "preprints"?

medRxiv

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

21. des. 2022

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Preprints er foreløpige forskningsrapporter som ennå ikke har gjennomgått fagfellevurdering. Slik rapportering har blitt vanligere de siste årene som følge av covid-pandemien for å korte ned tidstapet fra ny kunnskap blir skapt til det er klinisk tilgjengelig1-2. Lanseringen av preprint-serveren medRxiv har ført til økende bruk av preprints3. Selv om covid-19-pandemien har fremhevet flere fordeler med preprints, inkludert den raske og åpne evalueringen av forskningsresultater, er det betenkeligheter4-6 knyttet til at slike tidlige resultater skal ha uheldige effekter på pasienter og helsetjenesten gjennom å spre villedende eller feilaktig forskning som er utført eller tolket feil7.

Annonse

Formålet med den aktuelle tverrsnittsstudien publisert i JAMA Network Open8 var å vurdere samsvaret mellom studie karakteristika, resultater og tolkninger presentert i preprints og den endelige fagfellevurderte publikasjonen. Alle preprint-artikler publisert på medRxiv i september 2020 ble vurdert opp i mot artikkelen som senere ble publisert i fagfellevurderte tidsskrift innen 15. september 2022.

Av 1399 preprints publisert i medRxiv i september 2020 var 1077 (77 prosent) publisert i fagfellevurderte tidsskrift innen september 2022. Mediantiden for den endelige publiseringen var 6 måneder etter publiseringen i medRxiv. 547 kliniske studier ble grundig gransket. Forskerne fant at 86 prosent av preprint-tidsskriftartiklene var samsvarende når det gjaldt utvalgsstørrelse, 98 prosent når det gjaldt primære endepunkter, 81 prosent når det gjaldt resultater av primære endepunkter, og 96 prosent når det gjaldt studietolkninger.

Studien studien antyder at de fleste kliniske studier publisert som preprints på medRxiv og deretter publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, hadde samsvarende studiekarakteristikker, resultater og endelige tolkninger.

  1. Callaway E. Preprints come to life. Nature. 2013;503(7475):180. doi:10.1038/503180a DOI
  2. Ginsparg P. ArXiv at 20. Nature. 2011;476(7359):145-147. doi:10.1038/476145a DOI
  3. Massey DS, Opare MA, Wallach JD, Ross JS, Krumholz HM. Assessment of preprint policies of top-ranked clinical journals. JAMA Netw Open. 2020;3(7):e2011127. doi:10.1001/jamanetworkopen.2020.11127 DOI
  4. Brierley L. Lessons from the influx of preprints during the early COVID-19 pandemic. Lancet Planet Health. 2021;5(3):e115-e117. doi:10.1016/S2542-5196(21)00011-5 DOI
  5. Fraser N, Brierley L, Dey G, et al. The evolving role of preprints in the dissemination of COVID-19 research and their impact on the science communication landscape. PLoS Biol. 2021;19(4):e3000959. doi:10.1371/journal.pbio.3000959 DOI
  6. Watson C. Rise of the preprint: how rapid data sharing during COVID-19 has changed science forever. Nat Med. 2022;28(1):2-5. doi:10.1038/s41591-021-01654-6 DOI
  7. Flanagin A, Fontanarosa PB, Bauchner H. Preprints involving medical research—do the benefits outweigh the challenges? JAMA. 2020;324(18):1840-1843. doi:10.1001/jama.2020.20674 DOI
  8. Janda G, Khetpal V, Shi X, Ross JS, Wallach JD. Comparison of Clinical Study Results Reported in medRxiv Preprints vs Peer-reviewed Journal Articles. JAMA Netw Open. 2022;5(12):e2245847. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.45847 DOI
Annonse
Annonse